Vi elsker langrenn over alt

Langrenn topper nordmenns idrettsinteresse. Også de unge, i aldersgruppen 18–29 år, har langrenn på topp, etterfulgt av fotball, håndball, skiskyting, alpint og hopp.

Slik presenterer skiforbundet landslaget på sine hjemmeside.

Dette viser en undersøkelse som Norges Skiforbund presenterte på Skitinget 2018 i månedsskiftet mai-juni der Per-Henning Wold deltok som representant for Masters Norge Langrenn. Her oppsummerer han sine inntrykk:

Skiting holdes hvert annet år, Foruten valg på alle viktige verv, gjøres vedtak om mål og annet for neste toårsperiode. Før selve Tingforhandlingene startet, var det fagmøter for alle skiforbundets disipliner; det vil si alpint, hopp, kombinert, telemark, freestyle/freeski og langrenn.

Popularitet og omdømme

Skiforbundet bruker medias målinger om generell popularitet blant idrettsutøvere og idrett som indikasjon på hvordan rennomméet for langrennssporten er. Interessen for vår idrett er viktig, ja den er avgjørende både for økonomi, anseelse og rekruttering. 

Marit Bjørgen på topp

Når det gjelder utøverne inntok i år som i fjor Marit Bjørgen førsteplassen som Norges best likte foran Aksel Lund Svindal. Våre øvrige langrennsløpere er også høyt oppe på listen med Johannes Høstflot Klæbo (3), Petter Northug Jr. (4), Therese Johaug (7), Heidi Weng (10) og Martin Johnsrud Sundby (12). Av de 20 best likte utøverne uansett idrett, er det åtte langrennsløpere.

Bare slått av AP

I tillegg ser langrennsledelsen på hvor mange presseoppslag (på nett og papir) som langrenn får. Det er viktig sammenliknet med hvor attraktivt både nye og gamle sponsorer synes det er å bruke penger til å eksponere seg sammen med langrennssporten og utøverne.

Når omtalemengden i perioden november 2017 – april 2018 for langrenn med 32 269 omtaler sammenliknes med andre aktører, er det bare Arbeiderpartiet med 34 327 omtaler som er større!

For sponsorene betyr det selvfølgelig mye at langrenn har størst interesse blant idrettene, at utøverne hevder seg godt, og at langrenn synes i mediebildet.

Med bakgrunn i tallene fra media, mener Langrennsledelsens at langrennssporten har styrket sin popularitet, har bedret sitt renommé og omdømme, og nå nærmer seg ”All time high”.

Tillit er en skjør vare

Det sies at tillit bygges i millimeter, men rives i meter, og det var vel erfaringen i Sundby- og Johaugsaken. De sakene var en vekker for ledelsen, og mange nødvendige og riktige tiltak ble iverksatt. 

På vårmøtet i 2017 tok jeg til orde for at Skiforbundet burde engasjere et uavhengig firma som kunne gjennomføre en undersøkelse for å verifisere om de punktene som måtte forbedres, nå er tilfredsstillende løst. Først da vil media få et objektivt svar på om Skiforbundet har oppfylt Granskningsutvalgets anbefalinger og sine egne mål. Det er jeg overbevist om vil styrke omdømmet.

Det var derfor med glede og forventning jeg registrerer at Equinor (tidligere Statoil) som er en stor sponsor, nå også hjelper Skiforbundet med innføring av risikostyring for å understøtte de overordnede målene, samt å unngå uønskede hendelser. Vi får håpe dette tiltaket vil styrke prosedyrer, gjennomføring og kvalitet i alle ledd.

Sportslige resultater

Jeg overdriver vel ikke når jeg sier at langrennsledelsen smilte fra øre til øre da de gikk gjennom de sportslige resultatene for sesongen, og konstaterte at målet om at vi skulle være verdens beste langrennsnasjon, var oppfylt. 

Beste nasjon i verdenscupen totalt og i OL

Vant begge klasser i Scandinavian Cup

3 gull i U-23 VM

Beste nasjon i jr-VM

Det ledelsen ikke er så fornøyd med, og som de uttrykte slik er: ”Vi utfordres i klassisk teknikk”. 

Norge var de mest konservative og strittet i mot da friteknikken kom, og fremhevet klassisk langrenn som det beste og naturlige. Nå er utlendingene bedre enn oss i ”vår” gren.

Ledelse og økonomi

Når de sportslige resultatene er så gode, og målene som er satt for sesongen er oppnådd, er det da noe å klage på?

Det er to saker som må nevnes: Økonomi og det overraskende trenerskiftet.

For å ta det siste først: Løpernes misnøye med Tor Arne Hetland kom som ”lyn fra klar himmel” på ledelsen. Det samsvarer dårlig med utsagnene om at samhandling og lagprosess har vært fokusområde gjennom hele sesongen, og at utøverne var en viktig ressurs når praksis ble etablert. Ledelsen sier også at ”trivsel, glede og godt miljø er det som kjennetegner lagene”. 

Når det gjelder økonomi må det stilles et spørsmål med styringen, når prognosen i januar var at underskuddet ville bli på én million, mens sluttresultatet ble underskudd på seks millioner.

Hovedårsaken til underskuddet er utgiftene til de to dopingsakene. På høstmøtet i 2017 sa ledelsen at utgiftene til dopingsakene ikke ville gå ut over aktivitetene fremover. Et eventuelt underskudd vil bli dekket av egenkapitalen.

Northug jr. får følge

Nå sier landslagssjef Vidar Løfshus at den økonomiske situasjonen er uoversiktlig, og at landslaget kjører med håndbrekket på. Den norske landslagsmodellen utfordres. De beste og mest profilerte utøverne vil ha mer av kaka, og dermed blir det mindre på fellesskapet. Først var det Petter Northug jr. Nå kjenner stjerner som Høsflot Klæbo, Johaug, Johnsrud Sundby sin egen markedsverdi. De er bevisst på hvor og hvor mye de blir brukt kommersielt, og forlanger retten til det som Løfshus betegnet som ”egne kommersielle flater”. En slik utvikling vil på sikt svekke Skiforbundets økonomi, og dermed muligheten for å beholde dagens rekruteringsmodell. 

Løfshus fremholdt at verdien av fellesskapet er grunnleggende for at vi lykkes sportslig.

Fluor i skismøringen

Dette temaet ble drøftet både på vår- og høstmøtet i 2017. På høstmøtet fikk ikke langrennskomiteen noe klart råd fra kretsene, og vedtok følgende: 

”Langrennskomitéen i Norges Skiforbund innfører et fluorforbud i klassene til og med 16 år, men først når det finnes sikre kontrollmetoder som kan identifisere fluor under skiene før start i skirenn.”

Et apparat som på en enkel måte kan måle om det var brukt fluor på skiene, virker å være langt unna. Aktuelle leverandører som er kontaktet, tilbyr forstudier som koster fra kr 70 000,– til kr 462 000,–. 

Flere kretser har imidlertid innført fluorfrie renn basert på tillit.

Saken er ikke avsluttet, og tas opp på høstmøtet.

Helseskader ved prepping

På høstmøtet i 2017 gjennomgikk Folkehelseinstituttet resultatene fra undersøkelser de hadde foretatt i skirenn i 2017, og konkluderer med at eksponering for støv og gasser ved bruk av fluorholdige produkter innebærer en helserisiko.

Rådet de ga den gang var:

For skiløpere som bruker fluorholdige skismøringer anbefaler Folkehelseinstituttet at man står utendørs eller i et godt ventilert rom (gjennomtrekk) og bruker en beskyttelsesmaske eller støvmaske med beskyttelsesklasse 2.

Den ekleste metoden for å beskytte seg er å ikke bruke fluor. 

Strenge regler for håndtering av avfall, samt regler for opphold og bruk av smørefasiliteter for alle renn som arrangeres i Norge er sendt ut fra Norges Skiforbund.

Blir så reglene fulgt? Erfaringen fra kretsene er at de fleste følger reglene, men at det fortsatt er noen som slurver.

Helse og spiseforstyrrelse

Helseattest var også et tema, særlig for å fange opp og forebygge spiseforstyrrelse. Helseattest er et krav til alle utøvere som blir tatt ut til å representere Norge i internasjonale konkurranser. Hvis lege i forbundets helseteam anser at det er behov for nærmere vurdering av ernæringsutfordringer og/eller spiseforstyrrelser, vil utøveren bli kontaktet og henvist videre. 

Det er foreløpig et hull i rennreglementet: NSF kan utestenge utøveren fra internasjonale konkurranser, men har ikke hjemmel til å utestenge han/henne fra nasjonale renn. 

Det er flere som etterlyser en ordning med helseattest også for utøvere som ikke kvalifiserer seg for internasjonale renn. 

Klassisk stil truet

Nærmer vi oss slutten for klassisk langrenn som internasjonal konkurransegren?

I oktober 2017 foreslo racing-direktøren i FIS at klassisk sprint skulle fjernes, at det skulle innføres skicrosselementer i sprint, at skiathlon skulle fjernes, og at lagsprintene kun skulle arrangeres som mixed-stafett. Endringene skulle innføres både i World Cup og i mesterskap, noe som også ville ha virkning for nasjonale og regionale renn i Norge og Sverige, for Scandinavian Cup, og renn ellers i verden.

Frem mot avgjørelsen i mai i år kjempet Norge selvsagt for å beholde klassisk langrenn, og fikk støtte av Sverige og Russland, og delvis støtte av Finland, Tyskland og Sveits. Imidlertid var mange nasjoner med Frankerrike og Østerrike i spissen som så dette som en mulighet til endelig å bli kvitt klassisk langrenn.

I løpet av kongressen i mai fikk forslaget fra Norge og Sverige full støtte fra Finland, USA, Canada, Kazakhstan og Italia, mens Frankerrike, Østerrike var på motsatt side og hadde støtte av Polen, Tsjekkia, Slovakia og Japan.

Man kunne dermed ikke være sikre på hvordan en eventuell avstemning ville gå, og alliansen Norge/Sverige måtte fire på noen av de opprinnelige kravene. 

Kortere stafetter?

Resultatet ble (foreløpig) til å leve med: 

Det ble enighet om at klassisk langrenn beholdes som egen gren.

Klassisk sprint beholdes, men måtte akseptere at tekniske elementer i sprint (staup, svinger etc.) testes ut, men at hopp ikke legges inn.

Det ble enighet om at skiathlon er en viktig øvelse for å bevare klassisk langrenn, men måtte akseptere at den forsvinner fra jr/U23 VM.

Teamsprinten beholdes som den er.

Kampen om at 4x10km stafett for menn ble tapt, 4 x7,5 ble vedtatt. Dette siste ble imidlertid klokt nok omgjort av Council dagen etter.

For kommende sesong blir det mer fristil enn klassisk, men det er litt tilfeldig, og skyldes hva arrangørlandene vil arrangere, styrt av hvilke teknikker som passer på deres arrangørsteder.

Rulleski i dag og i morgen

Det etableres nye skiarenaer mange steder i landet, og på de fleste er det lagt opp for å kunne gå på rulleski, eller det er planlagt for det. Dårlige vintre mange steder, gjør skisesongen kortere og rulleskisesongen lengre. 

Fakta i dag er at det arrangeres flere og flere rulleskirenn (nesten 100 på terminlisten), og mange av dem TV-sendes med ”fantastiske” TV-tall. Noen av kretsene arrangerer KM på rulleski.

Norges Skiforbund mener at rulleski skal brukes som ledd i trening for vinteren. NSF har ikke eget landslag for rulleski. Deltakelse internasjonalt er i privat regi, mens påmeldingen går gjennom NSF.

Spørsmålet som NSF stiller seg nå, er om det bør være en egen Norgescup for rulleski. I dag er det er ikke satt av egne midler på individnivå for rulleskisatsing.

Skiforbundet og Masters 

Styret i Masters Langrenn Norge er enige om at vi bør delta på møtene til Skiforbundet, både for å markere at vi tilhører ”skifamilien”, og for å markedsføre oss som organisasjon. Det ble vi også bedt spesielt om på årsmøtet i 2016, og har siden det deltatt på både vår- og høstmøtet i 2017, og nå på vårmøtet i år. Det gir oss også mulighet til å informere medlemmene i Masters Langrenn Norge om hva som skjer internt i Norges Skiforbund.

Tekst: Per-Henning Wold