Slik blir du en bedre staker!

Stakerevolusjonen er fortsatt bare i startfasen. Hvor effektivt staking på blanke ski er, har vi fått demonstrert i Birken, noe Kjell Vigestads bilde fra 2016, viser med all tydelighet. Hvor gode er vi blitt til å stake om tre til fem år, spør Erik Tronvoll, erfaren skiløper og trener med sterke synspunkter på staking og skisportens framtid.

Svaret er naturligvis avhengig av hva organisasjoner, idrettsledere/trenere og løpere finner på, og hvilke holdninger som får gjennomslag. Det tradisjonelle er at bremsene for utvikling slås på, og at det blir fokusert på alt som kan være negativt, og at det blir bare elendighet, og at vi liker det ikke. All erfaring viser likevel at utvikling går sin gang og vinner fram. 

Jeg tror potensialet for utvikling er svært stort, og et forsiktig anslag fra min side vil være en fartsøkning for de beste stakerne på ca. 10 prosent Det første worldcuprennet på 15 kilometer ble vunnet på blanke ski sist sesong. Et lite signal på videre utvikling kunne registres da Tord Asle Gjerdalen staket og ble nummer to i Skandinavisk cup på 30 kilometer i de harde konkurranseløypene rundt skistadion på Lillehammer i desember 2016. Astrid Øyre Slind vant et turløp i Vålådalen på 42 kilometer, også i desember, med en snittfart på over 22 km/t. Herrene hadde snittfart på 24.5 km/t.

I langrenn dreier alt seg om fart. Det har vært en enorm fartsutvikling om vi måler fra 1960, eller fra da glassfiberskia kom i 1974/75. Hvor stor del av et klassisk langrenn som er staking vet jeg ikke, men at andelen staking har økt mye de siste to–tre åra er jeg ganske sikker på. 

For eldre og folk flest?

Min bakgrunn for å mene noe om dette, er at jeg de siste to åra ganske bevisst har satset på å utvikle mine stakeferdigheter. Dette har jeg gjort gjennom stort sett bare staking på rulleski, og at ca. halvparten av skitreninga om vinteren har vært staking på blanke ski.

Jeg er 72 år og har vært aktiv i skimiljøet på alle nivå siden barneåra. Jeg mener staking på blanke ski absolutt er noe for folk flest og kanskje særlig er det bra for eldre. Det kan bidra til flere nye og positive skiopplevelser i trim/trening og renn.

Kanskje lærer vi også å få fjernet sperrer vi måtte ha i hodet og at utvikling kan være noe positivt. 

Staketeknikkens AFFK

Noen omforent fasit for staking på blanke ski er enda ikke nedfelt noe sted, og det er en stadig utvikling. På mastersløpernes årlige samling på Skeikampen i november hadde jeg ansvar for gruppene som var interessert i staking på blanke ski. Jeg lanserte da en tenkning, eller metode, som jeg kalte AFF-metoden.

A står for arbeidsvei, F står for frekvens og F står for fart.

Det er det opptimale forholdet mellom disse tre faktorene i de ulike terrengtypene i løypa som er avgjørende. I ettertid har jeg utvidet metoden med bokstaven K for kraft, så nå vil jeg si AFFK, og at det er forholdet mellom fire faktorer som er viktig.

Vi tenker oss kroppen som motor med en automatisk girkasse. Det er viktig å ligge på «riktig turtall» i alle terrengtyper, og spesielt i motbakker, for der har det ikke vært staket så mye, og erfaringen er liten.

Så stikkordssvis noen grunnprinsipper ved staking, slik jeg ser det:

* Stå lett og stabilt på skia, og i god balanse.

* Liten lett bøy i kneleddet i alle terrengtyper.

* Fullførte dynamiske bevegelser og få full strekk opp i hofta.

* Armene opp til øyehøyde, spiss vinkel i albueleddet, låsing av armene i denne posisjonen for så å felle på overkroppstyngden, deretter skape kraft med magemusklene, spesielt øvre del. Avslutt med et lite ekstra trykk med armene for at de skal komme lett og raskt opp igjen.

* Alt trykk må gå rett gjennom staven for å skape størst mulig trykk mot underlaget. Størst mulig trykk mot underlaget i hvert stavtak gir mest effekt.

* På flatt og lett terreng vil stavisettet være ca. 90 grader. I motbakker vil vinkelen bli litt spissere. Optimal vinkel vil være den der du skaper størst trykk mot underlaget og som gir framdrift.

NB! Husk det er helheten og ikke detaljene, som gir best resultat. 

Ikke glem å øve

Vi ser at eliteutøverne er helt oppe på tå for å hente kraft når det går lett og farten blir stor. Dette er også svært aktuelt i sprinter og spurter, men er ikke noe vi vektlegger når teknikken øves inn.

Det kan også i denne sammenheng nevne noe Arve Tellefsen tok opp på ei høstsamling på Soria Moria. I skisammenheng snakker vi alltid om trening, mens han i fiolinspill oftest bruker ordet øving. Vi endte vel opp med at det er viktig å øve i treninga. 

Trening gjør god

Mengden av erfaring over tid er avgjørende for å bli god. Skal du utvikle staketeknikken mest effektivt må det skje på blanke ski. For egen del syns jeg at halvparten av skitreninga kan foregå på blanke ski i variert terreng.

Å tilegne seg teknikken er det viktigste. Jeg mener alle som går på ski i utgangspunktet har styrke nok til å tilegne seg den. Styrke og kapasitet er alltid en fordel og kan trenes spesifikt for å bli bedre, men start med teknikken. Gjennom den vil du utvikle stakestyrken.

For egen del føler jeg at halvparten av skitreninga på blanke ski har gjort meg bedre også i diagonalgang og det lille jeg gjør av skøyting. Dette tror jeg kommer av at spesielt bruken av hofteleddsstrekkerne og overkroppsbruken har utviklet musklene rundt hoftene, magemusklene, armene og overkroppen i det hele. Jeg føler meg faktisk mer stabil og relativt sett litt sterkere totalt. Beina føles heller ikke svakere.

Målet med all trening må være å bli bedre på det du trener på, og totalt føle at du holder deg i form og gjerne har en liten framgang. Skal du bli best så krever det mye trening, ekstra innsats og prioritering. 

Hva slags ski og staver?

Teknikken fungerer greit med alle typer ski. Har du et «godpar» med god glid, så vil det fungere godt også uten festevoks. Føret vil fortsatt kunne ha noe å si for skivalget. På tørt, kaldt føre med finkornet snø vil fin struktur og et litt langspent og mykt par fungere bra. På skarpt føre, med faste spor, vil kanskje et par med noe stivere spenn gli bedre. På isete spor virker det som skøyteski i mange tilfeller glir godt. Det er også utviklet spesielle stakeski som kanskje gir best skifølelse i staking, og som særlig føles gode i motbakkene, men de må også ha like god glid for å være best.

Når det gjelder staver, så er det en fordel med noe lengre staver enn i «gammeldags» klassisk stil. Hvor mye lengre vil kunne være noe individuelt og også avhengig av løypetrase. Etter internasjonalt vedtak om maks stavlengde på 83 prosent av kroppslengde med skisko på, staven målt fra og med stavspissen til øvre del av stroppen, så er vel stavlengden gitt. 

Stor framgang på ett år

Det var andre året i år at vi hadde staking på blanke ski som tema på samlingen på Skeikampen. Første året var det bare to menn som staket opp hele langbakken i Peer Gynt-veien. Nå sistr var det seks–åtte menn og én kvinne som staket hele bakken opp, og mange som staket opp store deler av bakken. Stor framgang.

Største hinderet eller sperra for å stake opp bakken satt i hodet og ikke i kroppen. Flere hadde tydeligvis kvitta seg med denne sperra. 

To par ski holder

Hva blir langrennssportens utvikling? Ja, det vet ingen, selv om noen er mer i posisjon enn andre til å påvirke den. Skulle jeg fått ønske, så ville jeg sørget for å utvikle langrennssporten med tanke på alle som bruker tur- og langrennsski. Jeg ville tatt vare på alle mulige måter å ta seg fram på langrennsski på. Jeg ville hatt konkurranser i skøyting, vanlig klassisk og staking på blanke ski.

I vanlig klassisk skulle alle gått på felleski. Lett å kontrollere, likt feste og enkelt for foreldre, barn og voksne. Med noen tilpasninger og små endringer i regelverk ville dette blitt bra. Vi må bevare og utvikle bredden i aktiviteten. Alle kunne i utgangspunktet deltatt med å ha to par ski.

Til slutt vil jeg bare nevne noe journalist, forfatter og politiker Tron Øgrim sa på et skolelederkurs i Tromsø, og som i ettertid er blitt et slags mantra for meg. Han forklarte forskjellen på før og nå med perspektiv på en tid med stadig raskere og mer omfattende utvikling. Han sa: «Før var det fasit på alt, nå er det ikke fasit på noe. Utfordringen i dag er at ny fasit må skapes.»

Skal tro om staking på blanke ski blir en del av den nye «fasiten»?

Å være med på utviklingen tror jeg er en ekstra fin og positiv utfordring for oss litt eldre, med all den skierfaringen vi har.

Av Erik P. Tronvoll 

Foto: Kjell Vigestad, Kondis