Skiforbundet om fluor, økonomi og rykte

Postet av Masters Langrenn Norge den 27. Okt 2019

Selv om medlemstallet i Skiforbundet går ned er langrenn  fortsatt vår mest populære idrett. Foto fra Birken: Geir Olsen

På vårmøtene i Norges Skiforbund samles alle skiforbundets disipliner; det vil si Alpint, Hopp, Kombinert, Telemark, Freestyle/Freeski og Langrenn til fagmøter. 

Som tidligere år ble møtet avholdt på Gardermoen, og som representant for Masters Norge Langrenn deltok jeg på fagmøtene for Langrenn fra fredag den 14/6 til søndag den 16/6-2019.  

Programmet fulgte gamle spor, med orientering om langrennssportens renommé, verdivalg, økonomi samt tekniske spørsmål; alt presentert og diskutert i plenum. Fluorsaken ble også denne gang behandlet grundig. For noen saker ble vi delt inn i grupper, som til slutt presenterte sine synspunkter og råd i plenum.

Skiforbundet praktiserer innsyn og åpenhet, og pressen var tilstede alle dagene, uten at det la noen demper på stemning, og debatten føltes åpen. Det er alltid en risiko ved å ha pressen tilstede; det kan bli nyhetsinnslag som ikke reflekterer det som ble sagt eller ment på møtet. 

På den annen side, det ville blitt tatt ille opp om pressen ikke fikk være tilstede; og vi kan vel se for oss overskriften: ” Hva skjer bak de lukkede dører på vårmøtet i skiforbundet”, med tilhørende spekulasjoner osv.

 

Størrelse og organisering av langrenn i Norges skiforbund 

I tall kan det oppsummeres slik: ca. 120.000 medlemmer, 850 registrerte langrenns-klubber fordelt på 16 skikretser. Retningslinjer for målsetning og gjennomføring gir de 16 skikretsene gjennom Langrennskomiteen (LK). 

Langrenns verdikjede er slik:

  • Klubben har ansvar for utvikling av unge utøvere til de eventuelt havner på kretslag
  • Krets har ansvar for å invitere til kretssamlinger på de ulike alderstrinn, og har ansvar for at løpere i kretsen har et godt konkurranseprogram gjennom kretsens terminliste. 
  • Langrennskomiteen i NSF skal ta ut løpere og støtteapparat til landslag og finansiere dette kommersielt.

 

Verdimålene er å være Folkelig, Inkluderende, Offensiv og Ærlig. 

De prioriterte målene er Landslagsmodellen, Den økonomiske modellen, Kommunikasjon og Medlemsmassen.

 

Landslagsmodellen og den økonomiske modellen

De litt diffuse beskrivelsene av målene for arbeidet innenfor Landslagsmodellen og Den økonomiske modellen var: Se på muligheter og utfordringer ved dagens modell. (og det gjøres vel hvert år...) 

Kommentarene fra pressen til disse temaene lot ikke vente på seg. Før dagen var omme ble det publisert en artikkel av Adresseavisens Birger Løfaldli med overskriften:

Klæbo ser ut til å leke med skiforbundet - Det var en tabbe av skiforbundet å gå ut med en frist til Johannes Høsflot Klæbo. 

Bakgrunnen var at Johannes Høsflot Klæbo ikke hadde signert utøveravtalen med skiforbundet innen fristen, og i artikkelen det ble stilt spørsmål om han kunne stille i Oslo Skishow i Holmenkollen i neste uke, og delta på den påfølgende treningssamlingen på Sjusjøen. 

Da jeg på lørdag spurte Espen Bjervig om realiteten i saken, sa han at dette var regulert i avtalen med utøverne med følgende formulering: ”Ved avtalens normale opphør 30. april bortfaller partenes rettigheter og forpliktelser etter denne avtalen, dog slik at avtalen videreføres inntil ny avtale er signert. 

Spekulasjonene i artikkelen om deltagelse i konkurranser og renn var altså basert på feil grunnlag, og i følge Espen Bjervig var disse fakta kjent av journalisten før han skrev artikkelen. 

Det er imidlertid ingen tvil om at forholdet om når en utøver kan tjene penger direkte på egne markedsrettigheter og når skiforbundets regler og avtaler gjelder, er et vanskelig tema som gir gnisninger og konflikter.  

Slik var det med Northug en lang periode, og slik er det med Johannes Høsflot Klæbo og andre nå. Espen Bjervig formulerte det slik: ”Det er press på grensen om når en utøver er privat, når man representerer oss, og når man representerer klubben sin. Vi må lande på en modell som vi kan stå bak og jobbe etter”. 

Alt dreier seg om hvor mye skiforbundet kan få i inntekt fra sine sponsorer, som er pengene som finansierer alle landslagene, og hvor mye dette reduseres hvis den enkelte utøver har egne avtaler, som kan være i konflikt med de sponsorene skiforbundet har kontrakt med.

 

Kommunikasjon

Når det gjelder Kommunikasjon var det flere ord, men kanskje ikke så mye mer konkret med formuleringen: ” Skiforbundets merkevare og omdømme skal styrkes gjennom åpen og ærlig kommunikasjon, og være preget av tillit og sunne verdier”.

 

Medlemsmassen

”Skiforbundets medlemsmasse skal øke gjennom økt rekruttering og tiltak for å beholde flere i skiidretten”. 

Selv om medlemstallet går ned (149.000 aktive i 2017 og 120.000 nå), og selv om frafallet hvert år i de års-bestemte aldersklassene er betydelig, gror det allikevel godt i norsk langrenn, og nye talenter dukker opp hvert år. 

Den store medlemsmassen, planmessigheten i treningsarbeidet fra klubb til landslagsnivå, og de godt organiserte landslagene og rekrutteringslagene er årsaken til vår dominans i sporet.

 

Sesongen 2018-2019

Alle var selvsagt kjempefornøyd med siste sesong, der vi igjen stadfestet vår posisjon som beste langrennsnasjon. Vi ble beste nasjon i VM med 10 gull, 3 sølv og 5 bronse, og vant det som var av sammenlagtseire i World Cup. Også i Para-VM gjorde vi det bra med 4 gull og 3 bronse.

 

Interessen for langrenn er fortsatt på topp 

Langrenn er fortsatt den mest populære idretten i Norge med 50%, foran skiskyting med 44% og håndball med 38%. 

Langrenn er i utvikling, og vi har en fantastisk posisjon. I 2009 var vi nr. 2 etter skiskyting. Vi har holdt oss i popularitet, mens mange idretter. Mange profiler har dratt lasset: Petter Northug, Marit Bjørgen, Oddbjørn Hjelmeset, Therese Johaug, Kristin Størmer Steira, Heidi Weng, Ingvild Flugstad Østberg, Astrid Uhrenholdt Jacobsen, Martin Johnsrud Sundby, Maiken Caspersen Falla og Birgit Skarstein. 

Når det gjelder utøverrankingen denne gang topper Aksel Lund Svindal (48%) foran Therese Johaug (36%) og Johannes Høstflot Klæbo (35%). Petter Northug som nesten ikke gikk renn i sesongen, er på listen med en 6. plass (32%); noe som viser at profil og image og tidligere prestasjoner, kan være like viktig som prestasjonen akkurat nå. 

Disse tallene er meget viktige for Norges Skiforbund i forhandlingene med nye og gamle sponsorer; eksponering er viktig, og det er over 30 minutter TV om langrenn i snitt hver dag, og over 60.000 medieoppslag for langrennslandslagene.

 

Økonomi

Regnskapet viser inntekter på 84 mill.; og et overskudd på 550.000,- (snudd fra et underskudd på -414.000 i fjor.) Fordeling: ca. 40 mill. på Elite, 20 mill. til Admin., 13 mill. Rekrutt/Jr., 7 mill. på Bredde og 5 mill. på Para. 

For neste år er budsjettet på 90 mill., med årsresultat på null. Det er reforhandling av 37 mill. i sponsorinntekter nå i høst, så helt spikret er budsjettet ikke.

 

Utdanning

Det jobbes målrettet og systematisk og det arrangeres 4 typer kurs; Grasrottrener, Trener 1, 2 og 3. I tillegg er Trenerseminar, og seminar for trenerutviklere. Det er også etablert en Trenerklubb med foreløpig ca. 300 medlemmer. Langrenn deltar også i Olympiatoppens ”Trenerløftet” med 19 deltagere. Nytt i år: Foreldrekurs/assistenttrener. 

 

Nytt fra FIS

FIS sier at de jobber dedikert for å fremme skiidretten i hele verden både som rekreasjon og konkurranse, og har som motto: ”Så mange gode skiløpere som mulig i så mange land som mulig.” 

Norges dominerende rolle i skisporten oppfattes som et problem, og for at land som ikke har så mange penger og et så stort apparat som Norge, også skal kunne hevde seg i konkurransen, blir det innført regler som forsøker å begrense hvor mye ressurser og penger betyr. 

Følgende er innført/vil bli innført: 

  • Muligheten for å inspisere og teste konkurranse-løypene begrenses både mht antall personer og tid.
  • Samarbeid mellom nasjonene blir tillatt, men blir begrenset og skal være synlig
  • Regler for størrelse på smøretraileren og strømtilførsel
  • Bruk av slipemaskin vil ble regulert
  • Regler for hvor mye inspeksjon og test av løypene som tillates før VM og OL (Norge legger tid og penger i å sjekke værforhold, løyper, osv. flere år før mesterskapet)
  • Redusert kvote med løpere vi kan stille med i Word Cup 

Det jobbes med kostnadskutt, og en arbeidsgruppe har funnet ut at pengene brukes på følgende måte: 

44% på lønn

33% på smøring

15% på treningsleirer 

Når det gjelder World Cup går 50% av kosten til smøring, og 66% av den summen går til innkvartering og transport for smørerne.

 

Ny Tour

For kommende sesong vil det bli en ny ”Tour”: ”Ski Tour 2020”, der Trondheim og Östersund samarbeider om å arrangere 6 det konkurranser på 9 dager. All transport mellom konkurransene skal skje med tog. Arrangementet skal være klimavennlig både når det gjelder transport, og hvordan arenaene skal drives: Kortrist mat, klimavennlige produkter, fornybar energi og god avfallshåndtering. Det blir også begrensninger på antall skipar per utøver. 

I sesongen blir det 34 individuelle renn; det er 15 klassiske og 18 friteknikkrenn. Det blir 2 Skiathlon og 5 stafetter, og 4 løp er lenger enn 15/30km. Det blir også mix/mix stafett for første gang. 

Pengepremiebeløpet er ikke øket siden 2001, og det ble foreslått hevet, men forslaget om en økning fra40.000 CHF per øvelse til 45.000 CHF, fikk ikke flertall, men skal diskuteres til høsten igjen. 

Problemet til FIS er synkende inntektene, og disse kommer hovedsakelig fra salg av TV-rettigheter. I og med at langrenn ikke er så populært i Tyskland og Polen lenger fordi de ikke har noen som hevder seg i toppen, reduseres inntektene for FIS.

 

Langrennssportens venner

Per Nymoen kunne blant annet fortelle at det er delt ut stipend på tilsammen kr. 252.000,- til våre unge og lovende skiløpere. (Mer om Langrennssportens venner i egen artikkel i SkiMasters) 

Fluorsaken

I oktober 2018 vedtok Langrennskomiteen følgende (etter råd fra skikretsene på høstmøtet 2018):

  • Langrennskomiteen i Norges skiforbund innfører et fluorforbud i klassene til og med 16 år. Forbudet gjelder fra og med sesongen 2018-2019 og omfatter fluorholdige glid-produkter”
  • Det vil bli tatt stikkprøver før start i enkelte konkurranser
  • Resultatene av disse stikkprøvene blir kommunisert til gjeldende klubb i etterkant av mottatt prøvesvar
  • Fordi kontrollmetodene fortsatt er under utprøving vil ikke resultatene forårsake forføyninger mot enkeltutøvere 

Når det gjelder testingen for fluor er denne meget dyr, og den gir heller ingen sikker juridisk holdbar konklusjon om det er jukset eller ikke; derfor var det denne sesongen mer et verdivalg å ha fluorforbud, enn muligheten til å håndheve et forbud. 

Et av problemene er at det kan foregå såkalt kontaminering; dvs. at det kan bli fluor på skiene fordi det er brukt børster som tidligere har blitt brukt til fluorprodukter, eller at skiene ikke har blitt tilstrekkelig renset etter tidligere bruk av fluorprodukter, eller det kan ha vært fluorstøv i luften i smøreteltet hvis det parallelt er smurt ski med fluor (for klassene over 16år).  

Det kom mange svært kritiske kommentarer i media etter at resultatene fra ble kjent. Noen av overskrifter i pressen: 

”Halvparten mistenkt for fluorjuks i kontroll under Hovedlandsrennet”, 

”Juks med fluor i norsk langrenn – Noe er råttent i norsk langrenn”.  

Bedre ble det ikke da leder i langrennskomiteen Torbjørn Skogstad ble intervjuet og sa: ”Det er både overraskende og skuffende at vi finner et såpass stort antall skipar med indikasjon på bruk av fluorprodukter når forbud er innført som starten på et holdningsskapende arbeid.” 

Dette fikk skiforeldre, smøresjefer og klubber over hele landet til å reagere. De følte seg urettmessig uthengt som juksemakere, og mente at ingen hadde jukset bevisst.  

Blant annet ble de informert på lagledermøte på hovedlandsrennet om at det ikke måtte brukes børster som tidligere var brukt på fluorprodukter. Det var på et tidspunkt da smørerne allerede stod og klargjorde skiene. De ble imidlertid beroliget med at dette bare ville gi Gult utslag på testen. 

Torbjørn Skogstad beklaget uttalelsen sin og la seg ”skinflat” som han uttrykte det. Både utsagn og kommunikasjonen til klubbene beklaget han dypt. 

Eksperten fra NILU som hadde stått for testen sa at alt som inneholder fluor gir utslag –også tannpasta. Det koster ca. kr. 1.000 kr +/-f or en test av en ski, og vi har til nå i år brukt rett i underkant av kr. 700.000 på testing. Som kommentar til testen som var utført spurte han seg selv: Er grensen satt for lavt, når det er så mange forurensningsmuligheter? 

Oppsummering fra gruppearbeid og diskusjon: De fleste skikretsene ønsker å fortsette med forbud (med og uten testing), noe vil at forbudet skal gjelde alle. Det kommer også et EU-forbud mot salg (men ikke bruk!) av fluorholdige produkter fra 2020. (Vegar Ulvang går inn for forbud for alle aldersklasser og også på elitenivå.) 

Langrennskomiteen tar med seg innspillene fra kretsene, og fatter et vedtak senere.

 

Skiforbundet og Masters

Styret i Masters Langrenn Norge er enige om at vi bør delta på møtene til Skiforbundet, både for å markere at vi tilhører ”skifamilien”, og for å markedsføre oss som organisasjon. Det ble vi bedt spesielt om på årsmøtet i 2016, og siden det har vi deltatt på både vår- og høstmøtet i 2017 og 2018, og nå på vårmøtet i 2019. Det gir oss også mulighet til å informere medlemmene i Masters Langrenn Norge om hva som skjer internt i Norges Skiforbund.

 

Per-Henning Wold

 

 


0 Kommentar

Kommentarer

Logg inn for å skrive en kommentar.

Levert av IdrettenOnline