Hun har en fireårsplan

Jeg har en plan, en fireårsplan, sier Ragnhild Holm. – Da skal jeg være på mitt beste som skiløper, da skal jeg bli farlig god!

Ragnhild presenterer sitt fireårsprosjekt med et stort smil og en avvæpnende latter. Fortsatt skal livet på ski være lystbetont, men med litt mer ”skjerpings” i treningsarbeidet.

Ragnhild Holm og mannen Arne Opsahl ble medlem av Masters Langrenn Norge for et drøyt et år siden, og de debuterte i MWC på Beitostølen sist vinter.

– Jeg gikk to individuelle distanser, og så var jeg så heldig å få plass på et stafettlag, sier Ragnhild.

Og legger til: Jeg ble så overrasket over nivået på de beste mastersløperne, det gjorde inntrykk.

– Hvorfor akkurat fireårsplan?

– Jeg ble ikke bare imponert, men også inspirert av spesielt Gunn Fallås Dahl som vant både gull, sølv og bronse. Hun bare skøyter. Og hun fortalte at hun da hun debuterte i MWC, bestemte hun seg for at om fire år skulle hun være på topp. Så da ble det fire år for meg også. Og jeg har alt bestemt meg: Jeg skal være med til MWC i Cogne i Italia til vinteren.

Øver på friteknikk

Ragnhild dro fra MWC til Lillehammer og tok sitt sjuende strake Birken-merke. Etter å ha hvilt den påfølgende søndagen, dro hun av gårde og startet på sin fireårsplan – med skøyteinstruksjon med Marius Prestegård i Opptur, mannen som også trener Lyns juniorer.

– Jeg har trent med Marius tidligere, men dette var første gang jeg skøytet!

Ragnhild er på ingen måte noen novise som skiløper.

Hun vokste opp i indre Vestfold, i Andebu, der vintrene var snørike og der hun deltok på et og annet skirenn som helt ung. Etter å ha bodd mang år i kystklima på Snarøya flyttet hun for en del år siden til snøsikre Lommedalen.

– Og da tok den nye skivåren fart?

– Det begynte med at jeg fikk påmelding til Birkebeinerrennet i 50-års gave fra mannen min. Jeg sa takk – og at jeg burde jo ha et prøverenn før en slik styrkeprøve. Så meldte jeg meg på til Vasaloppet. Jeg var ikke godt trent, men tenkte at det måtte være mulig å gjøre det unna på en arbeidsdag, altså åtte timer. Den siste mila tok jeg ut alt, og tro det eller ei, jeg kom i mål på  sju timer 59 minutter og 36 sekunder, sier hun.

Her i aksjon i brattbakken opp til stadion på Beitostølen under MWC.

Vant på felleski

Noen flere Vasalopp-starter er det ikke blitt, men derimot et nytt, internasjonalt turrenn hver eneste vinter: Finlandialoppet, Marcialonga, König Ludwig Lauf, Toblach-Cortina for å evne noen. I tillegg kommer noen hjemlige turrenn. Nå i vinter ble det for eksempel Holmenkollmarsjens 25 kilometer der hun ble klassevinner, for øvrig på felleski som hun er veldig fornøyd med…

– Du må være glad i å trene for å få til dette?

– Jeg er det. Tre ganger i uka står mannen min og jeg opp klokka 06 og drar på spinning eller styrketrening på Gnist.

Ragnhild nevner ikke ordet tidsklemme, men vi forstår at mye av skitreningen må skje på kveldstid.

– Det blir mange turer med hodelykt på golfbanen i Lommedalen, sier hun.

Til informasjon: Dette er ingen parkbane, men blant Norges mer kuperte golfbaner. Det settes spor hele vinteren, og den som vil kan få noen skikkelige økter her.

Sommeren i bobil

– Du har også annet å øve på?

– Jeg er utdannet musiker og underviser ved enkelte skoler, og spiller blant annet i en saksofonkvartett. Til daglig er jeg ansatt ved Politihøgskolen og spiller i politiorkesteret. Jeg sier for spøk at jeg prøver å få inn litt god korpsånd.

– Så da blir det vel ikke noe slaraffenliv sommerstid heller?

Det kan Ragnhild bekrefte at det ikke gjør. Hun og mannen har en bobil der joggesko, fjellstøvler, telt og rulleski er en del av bagasjen – og bakpå henger syklene.

– I ferien og i helger drar vi rundt og gjør det som faller oss inn.