Årsmelding Masters Langrenn Norge

Postet av Masters Langrenn Norge den 27. Nov 2019

Skistadionet på Beitostølen under MWC 2019


Årsmelding for 2018/2019

Årsmeldingen legges fram på årsmøtet i Masters Langrenn Norge på Bergo Hotell på Beitostølen fredag 29. november 2019.

Styrets sammensetning:

Einar Vikingstad, leder

Per  Henning  Wold, nestleder

Elin Naalsund, sekretær/kasserer

Anne Nguyen, styremedlem

Ove Bunde, styremedlem

Svein Ola Hope, redaktør 

Aktiviteter

Snøsamlingen fant sted helgen 22.–24. november 2018 på Beitostølen på Bergo Hotell med nesten 90 deltakere.  Dette året måtte vi opp på Valdresflya for å finne natursnø. Her var en sløyfe på 5 km med fine spor, og i det fine og kalde været var det flott å gå oppe på Flya. Men instruksjon og trening foregikk i løypene av gammel kunstsnø nede på stadion. Vi hadde med oss svært  dyktige  instruktører i  Tone Beate Grøtan, Eirik Tronvoll  og Ove Erik Tronvoll, så mange fikk veiledning og inspirasjon til å jobbe videre med skiteknikken.

Årsmøtet ble som vanlig avholdt fredag kveld med Erik Tronvoll som møteleder. Berit Grosvold gikk ut av styret og ble takket for sin mangeårige innsats, Anne Nguyen ble valgt inn som nytt styremedlem. Ny valgkomite ble Ivar Sveen, Åse Marit Sjursø og Heidi Mustvedt.

Erik Østli fra OC for MWC-2019  på Beitostølen informerte om løyper (3 ulike 5km løyper) og opplegg for arrangementet. Dessverre kunne bare den ene 5 km sløyfen prøves på grunn av snømangel ellers i løypenettet.

Lørdag kveld var det som vanlig flott julebord og hyggelig samvær etterpå.

 

MWC  Beitostølen 

Omtrent 130  deltakere fra Norge deltok, hvorav en del bodde på Bergo Hotell.

På forhånd hadde vi drevet nokså intens promotering av arrangementet, så alt i alt var vi ganske fornøyd med den norske deltakelsen, selv om potensialet er mye større. Mange norske sløyfet også den lengste klassiske distansen onsdag for å konsentrere seg om Birken på lørdag. 

Sportslig ble det et vellykket arrangement, fine løyper og stort sett bra vær.

Det ble mange medaljer på de norske utøverne,  og mange fikk sitt første møte med MWC. I høst har vi prøvd å holde kontakt med disse nye norske deltakerne gjennom brev med innbydelse til snøsamling og nytt MWC i Cogne. 

 

Soria Moria-høstsamlingen fant sted 1.–2. september  2018, som vanlig var det Jon Fodstad som stod for opplegget.  Denne gangen var det bare 17 deltakere , så vi prøver å finne alternativer til opplegg og sted for å få flere med. 

Eirik  Tronvoll og hans sønn  Ove Eirik hadde inspirerende instruksjon på rulleski lørdag ettermiddag, det ble trent på staketeknikk både i letterreng og i motbakke. Fin gjennomgang  av videoopptak av treningsøkten før middag.

Søndag formiddag gikk med til barmarkstrening, stavgang og sprettende skigang ble instruert av far og sønn Tronvoll.

 

Høstmøtet  MWA  

Elin og Einar deltok på  høstmøtet for alle National Directors i Canmore, Canada  20.–23. september 2019. Canmore er kanskje det mest kjente stedet for nordiske grener i Canada, både fra OL i 1988 og mange World Cup-arrangementer i langrenn og skiskyting. Canmore er et fantastisk flott sted midt i Canadian Rockies, imponerende fjell omgir den lille byen på alle kanter.

Gode løypetraseer ble presentert, skistadion ligger et par km utenfor byen, skyttelbusser vil frakte deltakerne til stadion. Det ble besiktigelse av aktuelle hoteller og leiligheter for MWC 2021 i byen, vi vet ikke ennå hvilket hotell vi får tildelt.

Årsmøtet for MWA ble avholdt lørdag. Den viktigste saken gjaldt omstrukturering av MWC-arrangementet, de fleste landene ønsker et kortere mesterskap, en uke i stedet for 10 dager. Flere modeller ble framlagt, men dette vil evt. først gjelde fra mesterskaper i 2023.

Master World Cup 2021 blir arrangert i  Le Saissie i Frankrike , i løypenettet fra Albertville OL i 1992.

 

Styrets arbeid

Styret har i år hatt 4 møter hvor vi har drøftet ulike temaer. I høst har vi brukt veldig mye tid på reisen og oppholdet i Cogne; vi bestemte tidlig å sløyfe reiseselskap når det gjaldt selve oppholdet i Cogne for å gjøre turen litt rimeligere for alle. Men dette krevde mye arbeid. Elin har skrevet et utall mailer til arrangørene og til reiseselskapet. Vi fikk tildelt en del tre- og firmannsrom på hotellet vårt, noe som viste seg vanskelig å fordele, samt at man helst ville ha alle deltakerne fordelt på rom pr. 1.oktober!  Men etter mye om og men er de fleste norske deltakerne nå fordelt på ulike rom på Hotel Madonnina. Flyreisen er ordnet gjennom Ticket.

Ellers har vi hatt høstsamlingen oppe til vurdering, og vi er enige om at vi bruker litt mye ressurser på denne samlingen med så få deltakere. Anne har derfor jobbet mye med å se på et alternativt opplegg på Thon Hotel i Sandvika noen kilometer vest for Oslo med tilliggende rulleskiløyper, kanskje samling fra fredag til søndag. Respons fra medlemmene er helt avgjørende om dette lar seg gjennomføre.

Vi har måttet bruke en god del tid i høst for å finne alternative trenere på snøsamlingen ettersom Eirik Tronvoll  og sønn måtte melde avbud, men dette ordnet seg fint til slutt.

Nytt rennprogram for MWC og andre saker som var viktig på MWA møtet i Canmore er også bitt drøftet.

Elin har presentert oversikt over økonomien på hvert styremøte, i år styrer vi mot et lite underskudd, men vi har totalt sett god kontroll videre.

Per Henning har som tidligere deltatt på 2 møter i NSF i løpet av året og gitt fyldige rapporter i Skimasters og til styret, og Svein Ola har produsert 3 flotte utgaver av Skimasters  i løpet av året. Han er svært interessert i tips om nye profiler og andre saker å skrive om i bladet.

Einar Vikingstad

Leder

 

 

 

 

 


0 Kommentar

Langrennsportens trofaste støttespiller

Postet av Masters Langrenn Norge den 6. Nov 2019

Ny lue hvert år. Kjøp av lua gir medlemskap i Langrennsportrens Venner.

Det har alltid vært slik at Skiforbundet har manglet penger. Helt fram til siste tusenårsskifte slet man med underskudd. Sponsorinntekter som vi kjenner i dag, var totalt ukjent før 1980.

Etter OL i Sapporo i 1972, hvor de norske herrene hadde gjort det svært bra med medalje i alle øvelsene, var økonomisituasjonen i forbundet prekær. Langrennskomiteen hadde et økonomiutvalg, og det utvalget tok initiativ til å stifte «Langrennsportens Venner» (LSV) hvor man kunne bli medlem mot en kontingent på kr 50,–. Langrennslua var medlemskortet.

 

Kjendiser tok ansvar

Herrene som satte det i gang, og som var med de første årene, var Wilhelm Wilhelmsen og Gunerius Petersen, begge kjente forretningsfolk, og langrennsveteran Johs. Woxen (han vant klassen over 50 år i mange turrenn). Etter et par år ble styret utvidet med Ivar Odd Formo, skiløper, VM-deltaker 1950, eier av plastfabrikken på Frysja og rulleskiprodusent, dessuten far til senere OL-mester Ivar Formo.

De første årene snakket man om en omsetning på 20 000 kroner og oppover. Det kan virke beskjedent, men husk at det kan tilsvare et beløp som er opptil 20 ganger høyere sammenliknet med dagens kroneverdi. Det hjalp godt på for å finansiere elitelagets samlinger.

 

Martin i farta – med riktig lue.

Albert Bøe og Kristen Kvello

Etter noen år overtok Albert Bøe formannsklubba i LSV. Albert var forretningsmann fra Larvik og far til senere verdensmester Anette Bøe. Albert hadde med seg blant andre Kristen Kvello i styret. Disse gjorde en kjempejobb med luesalg og skaffet mye penger. Sidsel Theisen på forbundskontoret gjorde det meste av jobben med pakking og utsendelse av luer.

I 1980 trakk Albert Bøe seg fra LSV. Albert røk uklar med LK-leder Olaf Stenestø om bruken av foreningens midler. Det gikk da et par år uten at det skjedde noe i foreningen. Men omsider kom man i gang igjen. Anders Lilleberg ble valgt til styreleder i 1982.

 

Frank Pedersen på banen

Anders Lillebergs styre satt fram til 1989, underveis kom Arvid Sulland og Frank Pedersen med som styremedlemmer. Aktiviteten økte, og inntektene økte tilsvarende. Man vedtok at LSV skulle ha som policy å støtte rekrutteringen, definert som de mest lovende juniorløpere og yngre seniorløpere, «morgendagens topputøvere». Våren 1989 ble det valgt et nytt styre med Frank Pedersen som styreleder.

Bidragene fra Langrennsportens Venner har vært sårt tiltrengt for å gjennomføre sportslige aktiviteter. «Juniorprosjektet» på slutten av 1980-tallet var kanskje det stolteste tiltaket foreningen har gjort, da man finansierte satsingen på de juniorene som skulle bli 1990-tallets medaljevinnere.


Heidi Weng


Arvid Sulland cashet ut

Da forbundet var «konkurs» i 1995 møtte Arvid Sulland personlig opp på Sognefjellshytta og cashet ut betaling for elitelagets samling; uten det hadde det ikke blitt noen samling overhodet.

Driften av Langrennsportens Venner har vært stabil, man har på det meste vært oppe i rundt to millioner i omsetning ved innkjøp og salg av medlemskap. Medlemskap betyr i praksis Langrennsportens Venners lue.

 

Støtter prosjekter

Utover på 2000-tallet har forbundets, og spesielt Langrennskomiteens, økonomiske situasjon blitt bedre og bedre. Forbundet er ikke «avhengig» av LSV i samme grad som tidligere. Foreningen har derfor endret sin policy til å støtte bestemte tiltak og prosjekter:

Premier/stipend til de beste juniorene i Norgescupen og de beste yngre seniorene i U23-mesterskapet. Med tiden har total utdelt pengesum kommet opp i over en halv million kroner i året. Mange av dagens toppløpere har mottatt verdifulle bidrag til satsingen sin. LSVs filosofi ble tuftet på at man vil støtte de som er våre «kommende toppløpere», altså de beste/mest lovende utøverne i eldre junior og U23-alder.

 

Overraskelsesmann og gullvinner.


Eikrehagens stipendier

Det ble også opprettet to spesielle stipendier rundt år 2010, blant annet på bakgrunn av en større pengegave fra tidligere juniorlandslagstrener Olav Eikrehagen (1936- 2017). Disse stipendiene er Olav Eikrehagens stipend til en junior av hvert kjønn og «Langrennsportens Venners stipend» til en senior U23 av hvert kjønn, hvert på 15 000 kroner (60 000 i alt).

Et årlig tilskudd til skikretsene, basert på at skikretsene solgte luer via kretskontoret. Denne ordningen pågikk i mange år. Men det har tatt slutt etter 2015, da kretskontorene ikke lenger ønsket å ha den salgsjobben (med noen få unntak). Utdelt beløp utgjorde et par hundre tusen årlig.

I flere år fra 2010 et tilskudd på 200 000 og mer til «Treningsfilosofi- prosjektet». Det ble en betydelig støtte til prosjektet som Langrennskomiteen sto bak, og som endte med «Den norske langrennsboka», og «Utviklingstrappa».

Det har også vært enkelte mindre, til dels lokale tiltak som man har gitt støtte til, etter søknad.

 

Ildsjelen Frank Pedersen.


En utrettelig ildsjel

Skal vi omtale Langrennsportens Venner fra 1989 til i dag, så er det én person det hele dreier seg om: Frank Pedersen (1925 – 2018). Frank har nesten egenhendig styrt foreningen i alle disse årene. Hjemmefra har han personlig sendt ut luer til flere tusen medlemmer hvert år, og holdt orden på inn- og utbetalinger.

Franks entusiasme og utholdenhet har vært avgjørende for at foreningen fortsatt lever i beste velgående. Han overtok en økonomi som var kommet litt i et uføre rundt 1988, men kunne etter hvert skilte med ryddig økonomi og en bra egenkapital. Frank Pedersen og Langrennsportens Venner kan vi vel nesten si har vært to sider av samme sak. Hvert år helt fram til 2016 stilte Frank på alle cup-renn og NM hvor det skulle deles ut stipendier, og han sto for stipendtildeling til mange takknemlige utøvere.

Frank holdt på helt til han passerte 90 år, men høsten 2015 måtte han medgi at han ikke klarte det lenger. Vi som nå utgjør styret, har fått en litt vanskelig start av forskjellige grunner, men vi håper å få virksomheten godt på skinner igjen. 

 

Ingvild Flugstad Østberg iført lue fra Langrennsportens Venner.


Ny lue hvert år

Ved å betale for medlemskortet (langrennslua) i Langrennsportens Venner er du med å støtte «morgendagens helter» i norsk langrenn. Samtidig sikrer du deg den unike langrennslua, som kommer i ny utgave hvert år.

Medlemskapet (lua) koster 300 kroner pr. år.
 Kjøper du mer enn 1 lue, koster lue nr. 2 og videre 200 kroner per stykk.

Av Per Nymoen


0 Kommentar

Levert av IdrettenOnline