Gleder seg til MWC

Truls i aksjon i MWC i Minneapolis i fjor.

Jeg ble nok av noen sett på som en kuriositet da jeg stilte til start på NM-femmila i fjor, 17 år eldre enn nest eldste deltaker, sier Truls Valmestad, 52 år.

Etter målgang på 103. plass av 133 fullførende, er det ingen som ser på ham som en  merkverdighet.

Truls Valmestad stortrives med spesiallangrenn, konkurranser og FIS-poeng. Og med å snakke med sine yngre konkurrenter.

– Men jeg vil ikke være sist. Den dagen jeg blir en virkelig kuriositet kutter jeg ut spesiallangrenn. Du skjønner, jeg ser på meg selv som stadig ung og lovende, sier han med et smil.

Truls er en fersking i mastersmiljøet, men har på kort tid markert seg skikkelig. Han debuterte i Klosters i Sveits for to år siden med to sølvmedaljer. I fjor, i Minneapolis, ble det medalje av edleste valør. Med andre ord: Klatrer Truls Valmestad igjen helt til topps på Beitostølen, vil det ikke være noen bombe.

Kjente ikke til MWC

Det var tilfeldigheter som gjorde ham oppmerksom på mastersmiljøet.

– Jeg leste en artikkel for noen år siden om at Beitostølen var tildelt MWC 2019. Det så interessant ut. Jeg visste ikke noe om dette. Men jeg meldte meg inn i Masters Langrenn Norge og dro av sted, dønn alene, til Klosters.

Truls gjorde det som nevnt svært bra. Der traff han også en annen Masters-debutant, ingeniøren Jorunn Teigen fra Kongsberg, landslagsløper i orientering fra 1979 til 1988, og med aktiv bakgrunn fra både skiorientering og turrenn.

De fant tonen og er i dag kjærester.

– Og treningskamerater?

– He he, det blir nok mer sporadisk. Men du kan si at vi trener gjerne på samme tid og i de samme områdene.

Han har på sine to første Masters-starter kommet hjem med medaljer og er også blant favorittene nå

Startet skiskytterlag

Truls Valmestad har vært aktiv innen idrett hele livet. En to år eldre bestekompis gikk foran. Alt han gjorde, ville også Truls være med på. Fire år gammel begynte han å gå på ski, så ble det fotball, friidrett og orientering. Lillomarka ble flittig besøkt.

– Jeg utviklet meg langsomt rent fysisk. De flotte resultatene jeg oppnådde på ski som helt ung, ble verre å få til da jeg kom i 14-årsalderen og møtte jevngamle som var mye større enn meg. Da var det jeg begynte med skiskyting. Her var det andre momenter som spilte inn og det tente meg. Faktisk så mye at jeg var med på å starte Nittedal Skiskytterlag i 1984.

På lagets 25-årsjubileum ble Truls utnevnt til lagets andre æresmedlem med bakgrunn i sin aktive karriere, og som trener og anleggsbygger.

I 1992 la han vekk børsa. Han følte aldri den gode tryggheten på standplass, og interessen tapte seg. Da ble det i stedet å satse fullt på turrenn for nittedølen som hele livet har gått for Gjelleråsen IF.

Innfridde egne Vasa-mål

– Jeg hadde opp gjennom åra vært med i mange turrenn, og i 1994 satte jeg meg som mål å delta i Vasaloppet og plassere meg blant de 50 beste. Den vinteren trente jeg mer seriøst enn noen gang før. Fortsatt gikk alle med festesmurning, med ett unntak: Staffan Larsson. Han ble den første til å stake seg gjennom Vasaloppet. Han hadde brukket beinet et halvår tidligere og var ikke i stand til å sparke fra. Det vakte oppsikt, ikke minst fordi han ledet i hele seks mil.

– Og hva med deg, ble målet nådd?

_ Ja, 43. plass. Bjørn Dæhli og Maurilio de Zolt slo meg med ett minutt og to sekunder på 35. Og 36.plass. Det ga mersmak. I Vasa’n to år seinere ble jeg fjerde beste nordmann, bare slått av Erling Jevne, Terje Langli og Sture Sivertsen. 18.plass var bra til å være en ikke-kjendis…

Verden rundt på turrenn

Det var nå han begynte å delta i det såkalte Worldloppet. Reiste rundt i verden og ble i to sesonger nr. 10 og 5 sammenlagt.

– Du begynte forholdsvis seint å hevde deg i spesiallangrenn?

– Ja, da jeg fikk et fint resultat med 18.plass i NM-sprinten i skiskyting som første års senior, ønsket jeg å satse. Men kroppen responderte ikke, den ville ikke ta imot trening. Da jeg nærmet meg 30 år og satset på langløp skjedde det en endring – til det positive. Det året jeg fylte 30 ble jeg premiert på 35. plass på NM langrenn 3-mil fristil. Som en NM-kuriositet synes jeg det er artig at jeg sist vinter var ett minutt nærmere vinneren på 30 km (12 minutter), enn jeg var 30 år tidligere, i mitt første senior-NM på Gåsbu (13 minutter).

– Apropos fristil – vi nordmenn har ikke akkurat vært pådrivere for innføring av fristil..

– Nei, og jeg husker godt at det ble et sant virvar blant både arrangører og aktive i skiskytter-NM i 1985 da mange av deltakerne valgte å skøyte. Året etter skøytet alle. Likevel – nå mer enn 30 år etter er det fortsatt for lite tilrettelagt for fristil i Norge.

– Og du selv, klassisk eller fristill?

– Jeg mener selv jeg er best i klassisk, men samtidig er jeg veldig glad i å skøyte. Og i å stake. Jeg staket Birken for to år siden og gjorde det samme på tremila i MWC forrige sesong – og ble nummer to. Hvis man ønsker å ta vare på klassisk stil mener jeg innføring av stakefrie soner løser akkurat det. Bestemmelsene om stavlengde synes jeg virker unødvendig.

Slik trener Truls                     

Truls sier han trener jevnt gjennom hele året. Bånnplanken i treningsarbeidet er sykkel til og fra jobb 170–180 dager i året, 15 kilometer hver vei. På arbeidsplassen i Skattedirektoratet er det tilrettelagt for sykling, med sykkelstall, spylemuligheter, dusj – og treningsrom med vekter og andre apparater.

– Jeg trener styrke tre dager i uka året rundt. Mandag og fredag på jobben sammen med en kollega, og hver onsdag med en vennegjeng. Denne type basistrening er dønn kjedelig. For meg er det viktig å ha faste avtaler for å kunne gjennomføre noe sånt. Ellers går jeg mye på rulleski, og når snøen kommer blir det et par intervalløkter i uka på ski, og en langtur i løpet av helga.

Tekst: Svein Ola Hope