Birgit holder koken

Birgit Øverby Tennøe vant klasse K65 i årets Birkebeinerrenn med halvannen time til gode på merketida.

Birgit Øverby Tennøe (tv) sykler raskere enn de fleste. Her  med Tuva Toftdal  (Foto: Kondis/Kjell Vigestad)

Allsidig trening er et viktig stikkord for Birgits suksess i skisporet og på sykkelsetet.

Etter en spinningtime setter hun i gang med øvelser for mage, rygg og bein.

– Styrketrening er en god pensjonsforsikring for alle over 50, sier hun i et intervju med Skiveteranen, nå SKIMasters, for noen få år siden.

Løping er det praktisk talt slutt med, nå er det gåing med staver, sykling og klassisk langrenn som gjelder.

– Jeg er ute på ett eller annet så å si daglig. Jeg trener rundt 400 timer i året, det er ikke ekstremt mye. Jeg legger som regel inn én hviledag, og er veldig nøye på å variere, både treningsform, intensitet og ikke minst valg av traseer, sier hun, og legger til:

– For mange høres det voldsomt ut, jeg vet det, men for meg er dette en livsstil. Ofte føler jeg bare at jeg er ute på tur, og ikke noe kan måle seg med den gode trøtthetsfølelsen etter en søndag med langtur i skogen. For meg er trening livskvalitet.

Trening som sorgterapi

I så måte er hun heldig med valg av livsledsager. Karl Otto Tennøe kan selv skilte med flere klasseseire i Birken, og utallige er de treningsturene de to har vært sammen om.

– Da vi mistet datteren vår, Marianne, ble treningen også en form for terapi for oss begge. Jeg vil alltid bære med meg savnet og sorgen, men det er viktig å akseptere at dette også er en del av livet. Vi er begge innstilt på at vi ikke skal la sorgen knekke oss, ikke ta fra oss hverdagen. Vi har andre barn – og også barnebarn.

Stafett-NM med BUL

Birgit vokste opp i Rælingen og fant etter hvert veien til skiklubben i Lørenskog.

– Jeg var 11 – og det ble noen fine år. At det ble langrenn for meg som kom fra Rælingen der det bare var hopping, skyldtes en ivrig, motiverende pappa. Så begynte jeg på Idrettshøyskolen, hvor jeg for øvrig møtte Karl Otto, og gikk over til BUL som jeg tok et stafett-NM for i 1976. Jeg kom også på elitelaget og fikk venninner for livet.

– Ingrid Wigernæs var vår inspirator, og med henne som midtpunkt møtes vi rett som det er

Belastningstrening leger

Trass i at Birgit er utdannet fysioterapeut, har kropp som jobb og til daglig arbeider med skadebehandling, har hun ikke gått skadefri selv.

– Menisken fikk jeg operert vekk i 1973, det var før artroskopiteknikkken kom. I dag sliter jeg med litt knirking her og der og knær som sier fra. Men dette er jo påregnelig etter et langt, aktivt liv. Riktig trening er viktig for å motvirke plagene. Belastningstrening, eller styrketrening om du vil, er bra for både slitne knær og hofter. At du kjenner at du tar i, skader ikke, men en må ta hensyn til kroppens tåleterskel som ikke belastningen blir overbelastning.

– Sykling gjør i de fleste tilfeller godt. Det er skånsomt mot leddene. Selv er jeg spinninginstruktør. Da bruker jeg klassisk musikk og musikk som vi på rundt 60 kan kjenne igjen, sier hun. – Det er hyggelige timer og gøy når folk kommer i bedre form.

Mer gøy med god teknikk

Birgit kommer igjen tilbake til viktigheten av å variere treningen. Selv har hun prøvd seg på så mangt: Oslo kvinnelige roklubb (tok mye tid, men for lite utbytte for meg), padling (styrker armer og skuldre, fin kroppsrotasjon), skiskyting (slet med skytingen, men da jeg en gang skjøt ned fire blinker jublet jeg, helt til jeg fikk vite at det var på feil skive. Det har skjedd meg også, sa Kjell Søbak som så på).

At det tilbys stadig flere skiteknikkurs for voksne synes hun er strålende.

– Det er så mye mer gøy å gå på ski når du får det til teknisk. Det er på teknikken de fleste har de største forbedringsmulighetene. Jeg ser på meg selv som teknisk god, men da jeg en sesong på grunn av skulderskade ble tvunget til å gå mye uten staver, skjedde det noe med teknikken. Å gå uten staver er krevende, treffer du ikke med frasparket får du straks svar. For meg resulterte dette i bedre motbakketeknikk.

Teknikken har alltid vært Birgits forse i skisporet.(Foto: Per Inge Østmoen)

Tenk tyngdeoverføring

Jeg spør hva hun vil si hvis hun skal gi bare ett godt råd til veteranskiløpere som ønsker å forbedre seg:

– Tyngdeoverføring. Det gir bedre fraspark og bedre hvile. Jeg tenker alltid teknikk når jeg går i den forstand at jeg hele tiden søker godfølelsen, at frasparket treffer.

– Går du aldri gørrlei trening etter så mange år? – Aldri gørrlei, men det kan enkelte dager være tyngre å komme seg ut enn andre. Men framfør alt føler jeg at jeg er heldig som kan trene. Dette blir jeg minnet på daglig i jobben med mennesker som ikke har den muligheten.

Tekst: Svein Ola Hope