Tone Dahle: Ikke noe uprøvd

Tone Dahle på Svalbard Ski Marathon i 2014.

La ikke noe være uprøvd, synes å være et motto for Tone Dahle, OL-deltaker på 5 kilometer i Grenoble-OL i 1968. Det er bare å la seg inspirere!

Jeg møter henne idet hun skal sjøsette kajakken.

– Padling er flott. Du kommer svært tett på naturen og det gir styrke. For meg blir det heller kajakk enn rulleski som jeg synes blir litt kjedelig.

Skiglede hele livet

La det være hevet over all tvil: Det er langrenn som har vært en favorittsyssel for Tone gjennom hele livet, og som brakte Tone i kontakt med vestkant-klubben Ready.

– Selv vokste jeg opp på Majorstua, og det er jo ikke så veldig vestkant, da, hvis vi skal tenke slik. At det ble Ready er litt tilfeldig, det kunne vel like gjerne vært Heming.

Uten at foreldrene la noen føringer fant Tone tidlig gleden ved å gå langrenn.

– ”Alle” gikk på ski den gang. Vi tok Holmenkollbanen opp i marka, tok en tur, og så gikk vi hjem…

Tone begynte å delta i konkurranser, blant annet i junior-NM i 1963. Og hun må jo ha gjort det skarpt, selv om hun poengterer at konkurransen ikke var overveldende.

VM og OL

Tone ble i 1966 tatt ut til VM på ski i Oslo der norsk kvinnelangrenn på mange måter hadde sitt gjennombrudd ved stafettsølv bak Sovjetunionen på 3x5 km. På laget gikk Ingrid Wigernæs, Inger Aufles og Berit Mørdre.

– Berit var nok den største stjerna, sier Tone som også var med i troppen til OL i Grenoble i 1968.

Hun satset videre også etter OL, men framgangen uteble. Da tok hun et valg – hun tok ut skigleden i turrenn som da befant seg i starten av en opptur som skulle vare i mange år.

Tone Dahle deltok med liv og lyst. 25 merker i Birken og 11.klasseseire ble det. Og hun var på god vei mot et 26. da arrangørene i 2007 på grunn av været valgte å avlyse rennet som da var godt i gang. Egentlig en grei avgjørelse, arrangørens ansvar tatt i betraktning, mener Tone om dette som ble hennes siste Birken-start.

  Randonee byr på spennende ski- og naturopplevelser.

Konkurransemenneske

Tone har en enorm turrenn-CV med starter i inn- og utland. Hun har seier i Grenaderen, Vestergyllen og Holmenkollen skimaraton, for å ha nevnt noen. Men nå hører vi ikke så ofte om langrennsløperen Tone Dahle.

– Jeg mener at hvis jeg først stiller opp, må jeg yte mitt beste. Men så føler jeg at det ikke er så lystbetont å gå med startnummer, og jeg kjenner også på uvilje mot å bli slått av de jeg mener jeg fortsatt bør slå. Det er vel konkurranseinstinktet som fortsatt sitter i.

På sykkel i Toscana juli 2017.

Søker nye arenaer

Tone har oppdaget at den kalde årstida kan brukes også til andre ting enn å gå langrenn: Randonee. På ski til topps og utfor igjen på de samme skiene. Hun snakker begeistret om ski med bindinger med fast hæl. Så stabilt!

– Dette er en form for vinteraktivitet som virkelig er i skuddet, ikke minst i Frankrike og Italia. Jeg har reist med Hurtigruta og opplevd søreuropeiske passasjerer som har vært på dagstur med randoneeski både i Lofoten og på Senja. Og i Wyllerløypa i Oslo har de en egen trasé for den som vil trene randonee – ikke for å spare heispenger, slik noen kanskje tror.

På hesteryggen

De siste åra har hun også prøvd seg som rytter, noe hun ikke hadde gjort siden hun var ni år gammel. Det er blitt turer så vel i norsk terreng som i områdene rundt Cádiz i Spania. I høst venter Provence.

– Det veksler mellom rolig gange som innimellom kan sette min tålmodighet på prøve, og galopp. Jeg har falt av et par ganger, men det har gått bra.

Vandreturer står også på CV-en. I fire sesonger var hun reiseleder for Jomfrureiser og hadde med grupper av fjellvandrere både på Tenerife, Mallorca og Kreta.

Når du ikke er redd for å falle av hesteryggen, overrasker det vel ikke at hun også har bedrevet fjellklatring: Stetinden, Kolsås, Romsdalsfjella.

Tone har i flere år vært reiseleder, som her på Tenerife.

Aldersforskjellen

Orientering er en annen idrettsgrein Tone Dahle har deltatt i. Og så sykkel, da. Trondheim-Oslo, Mjøsa rundt, Nordmarksrunden og så videre.

– Nå nylig syklet vi i Italia med en gruppe dansker. Det var 37 grader varmt, bratt og slitsomt å henge med. Da kjente jeg litt på betydningen av aldersforskjell. Danskene var verken gode til å sykle eller så slik ut, de var bare vesentlig yngre, sier hun som i skrivende stund er 72 år.

I løpet av samtalen har Tone røpet at hun har byttet begge hoftene – samtidig.

– Det var i desember, og i april gikk jeg over Hardangerjøkulen. Hvis du får legen med på det, er det en fordel å ta begge hoftene samtidig, da ryker det bare én sesong.

Tekst: Svein Ola Hope