ÅRSMELDING  2016/2017 

Styrets sammensetning: 

Einar  Vikingstad                          leder

Elin  Naalsund                              sekretær/kasserer

Per  Henning  Wold                     nestleder

Berit  Grosvold                             styremedlem

Ove  Bunde                                   styremedlem

Svein  Ola   Hope                          redaktør 

Aktiviteter 

Snøsamlingen fant sted helgen 18-20.november 2016 på Skeikampen , med over 70 deltakere. Det var flotte snøforhold både på Peer Gynt veien og mot Austlid.  Ivrige Mastere deltok i inspirerende instruksjon ved Tone Beate Grøtan, Eirik Tronvoll og Ola Kvisle . Joan Løvaas hadde gymtime innendørs lørdag ettermiddag.

På årsmøtet fredag kveld ble det vedtatt at organisasjonen skifter navn fra Norges Skiveteraner Langrenn til Masters Langrenn Norge.

Lørdag kveld var det som vanlig flott julebord og hyggelig samvær etterpå. 

MWC  Klosters  3-10.mars 2017

Hele  64 deltakere fra Norge deltok, hvorav 50 bodde sammen på hotell i Klosters. Totalt ble det 41 medaljer på de norske deltakerne, veldig bra innsats fra alle sammen! Særlig kjente vi på samhold og idrettsglede på stafettdagen, -sterk innsats fra mange av lagene gav uttelling i medaljer.

Klosters var et fantastisk flott sted, med mange skimuligheter; -på fridager dro flere deltakere til Davos, mens andre utnyttet de flotte alpinanleggene. 

Soria Moria ,- høstsamlingen fant sted 2.-3. september  2017, med rekordmange deltakere (25).  Eirik  Tronvoll og hans sønn  Ove Eirik hadde inspirerende instruksjon på rulleski lørdag ettermiddag,- fin gjennomgang  av videoopptak av treningsøkten før middag.

Søndag formiddag gikk med til barmarkstrening, - stavgang og sprettende skigang ble instruert av far og sønn Tronvoll. 

Styrets  arbeid 

Styret har hatt 4 møter.

Vi har i år hatt flere viktige saker til drøfting i styret, bl.a.:

1)Masters Langrenn har gjennom ”idrettenonline” fått ny hjemmeside ; www.skimasters.no . Vi har fått en hjemmeside  med lett navigering , informasjon og artikler legges ut med jevne mellomrom.

2) Etter forslag på forrige årsmøtet har vi drøftet muligheten til felles bekledning, - ved hjelp fra Ivar Sveen har vi fått laget vester og luer med vår logo og navn på.

3)Etter at avtalen med Kondis tok slutt høsten 2016 har vår redaktør Svein Ola fornyet vårt medlemsblad, -nå Ski Masters, - med fint format og flott layout, mange gode artikler og reportasjer.

4)Vi har forhandlet med et par turoperatører om reisen til Minneapolis i januar 2018, - etter mange omganger med mail og telefon endte vi opp med tilbud fra Nordmanns- Reiser.

5) Vår nestleder Per Henning Wold har deltatt på Skiforbundets vårmøte 2017, bidratt med å knytte nærmere kontakt mellom MLN og Skiforbundet, og dermed også mer kunnskap begge veier om organisasjonenes arbeid. 

Høstmøtet  MWA  på Beitostølen 

Elin og Einar deltok på  høstmøtet for alle National Directors på Beitostølen   21-24. september 2017 på  Hotel Bergo . Det ble besiktigelse av aktuelle hoteller og leiligheter for MWC 2019 på Beitostølen. Vi må drøfte videre hvilket hotell og/eller leiligheter vi ønsker å reservere, og hvor mange sengeplasser.

Løypene vil bestå av 3 ulike 5km sløyfer, - fra lette til tyngre; - på alle distanser vil man da innom stadion hver femte km. OC på Beitostølen med Erik Østlie i spissen stod for gjennomgangen.

Årsmøtet for MWA ble avholdt lørdag. OC for Beito ønsket å forskyve MWC 2019 fra februar til begynnelsen av mars, noe som ble vedtatt.

 Italienske Cogne ble godkjent som arrangør av MWA i 2020, - trolig blir det Calgary i Canada i 2021. 

Einar  Vikingstad

 

 

 

 

Masters Langrenn Norges skisamling på Beitostølen 24.–26.november ble holdt i godvær med rundt 70 deltakere og en rekke instruktører og foredragsholder.

Sistnevnte sto Ine Wigernæs (bildet) for. Hun lovet et kjedelig, timelangt innlegg, men greide på ingen måte å holde løftet. Tvert om, det var sprudlende, tankevekkende og interessant, uten et kjedelig minutt.

Både lørdag og søndag fikk deltakerne gratis instruksjon. De ble delt i mindre grupper slik at alle skulle bli sett og alle få en mulighet til å få en-til-en undervisning i de ulike teknikker: Tone Beate Grøtan og Ove Erik Tronvoll (klassisk stil), Erik Tronvoll (staking) og Morten Sønsteby (fri teknikk).

(Se flere bilder under fane Bildegalleri. Foto: Anne Nguyen)

Det er selvsagt vanskelig å vurdere idrettsutøvere i ulike idrettsgrener opp mot hverandre, men det er hevet over enhver tvil at Hans Petter hører til helt i toppsjiktet – helt på toppen i DFI (Drøbak-Frogn Idrettslag)-sammenheng. 

For øvrig ble Hans Petter omtalt som «verdens mestvinnende skiløper» med sine over 50 medaljer fra internasjonale veteranmesterskap – på en samling hjemme hos Hans Petter i 2009.

Hans Petter startet sin fantastiske langrennskarriere første vinteren etter frigjøringen i 1945. Hvor mange skirenn han har gått etter det er vel nesten umulig å telle opp, men vi har hvert fall et cirkatall frem til DFIs 75-årsjubileum i 1993 – da var tallet ca. 1.100. Da var Hans Petter 69 år – sitt siste skirenn gikk han da han var 83 år – så mange, mange skirenn er det blitt.

Hans store gjennombrudd kom – vil mange si – i 1953 med 8. plass på 15 km i Holmenkollen. Året etter var han svært nære på å komme med i troppen til VM i Falun.

En annen stor prestasjon – som han fremhevet selv - var seieren i Thorleif Haugs minneløp – ca. 1500 deltakere hvor den største premien var satt opp i yngste klasse. «Men je slo døm alle sammen» - som han fortalte meg. 

Videre har han mange klasseseire i store løp som 7-mila fra Oslo til Eidsvold og i Vidarløpet. Og ikke minst i Birkebeinerrennet - her er han en legende med mange klasseseire og et utall pallplasseringer. Han deltok også det første Monolittrennet som ble arrangert i Frognerparken Oslo i 1954 og endte på en 8. plass

En historie rundt Birken. Jeg deltok i Birken første gang selv i 2003 – da var jeg 50 – Hans Petter var 79. Vi snakket sammen hjemme hos han rett før jul året før og jeg fikk noen gode råd på gjennomføringen, hvordan legge opp løpet osv. – han hadde jo utvilsomt erfaringen. Gode og nyttige tips.

Løpsdagen kom – og de eldste startet tidligst – så jeg tenkte vel kort og godt at jeg tar vel igjen Hans Petter oppe på fjellet ett sted. I løpet av rennets alle 54 km så jeg ikke snurten av Hans Petter – og lurte jo litt hva som var skjedd med han underveis. Stor var forbauselsen da jeg kikket på resultatlistene – jeg på 50 år – han på 79 år. Han hadde slått meg med temmelig nøyaktig 1 time!

Til slutt når det gjelder skikarrieren – så vidt jeg har klart å finne ut så tok han 29 gullmedaljer i VM på ski for veteraner bl.a. 3 gull i det første veteran-VM som ble arrangert i Canada i 1980. Ingen over, ingen ved siden passer vel bra her.

I tillegg var han en god løper som deltok i både terrengløp og på DFIs mange gode stafettlag etter krigen. Han var selvsagt deltaker på DFIs stafettlag som vant Holmenkollstafetten i 1948. 

Hans Petter ble utnevnt til æresmedlem i DFI i 1978 for sine flotte prestasjoner og ikke minst for den flotte representanten han var for vårt idrettslag. I 1986 ble han også tildelt Else og Helge Askautruds gavepremie for sine prestasjoner i skisesongen 1985/86.

I tillegg må ikke glemmes hans amatørskuespillerkarriere om jeg kan kalle det det. Under DFIs jubileumsmiddag ved 75-års jubileet er det mange som husker hans fremføring og sang – en sang om Nordre Frogn – en helt «utenomdetvanligeopplevelse».

For meg var det en glede rett før hver jul å dra inn til Hans Petter å overlevere den årlige Kong Haakon-konfekten – som DFIs æresmedlemmer mottar. Det var alltid tid til en kopp kaffe, en titt på premiesamlingen og gode anekdoter fra hans mangeårige karriere. 

En stor personlighet, en stor skiløper og en gledesspreder av rang er et forsøk på en kort oppsummering av Hans Petter.

Takk for det du var, en takk fra hele Drøbak-Frogn Idrettslag.

Hvil i fred Hans Petter!

Stein Erik Halck Daglig leder Drøbak-Frogn Idrettslag

 

Skipresident Erik Røste (bildet) var selvsagt med da langrennssportens renommé, verdivalg, økonomi, sportslige resultater og tekniske spørsmål ble presentert og diskutert på samling i regi av Norges Skiforbund. Styremedlem i Masters Langrenn Norge, Per-Henning Wold, deltok. Her er hans oppsummering fra møtet:

For å starte med det negative, så var det en gjennomgang av de tre sakene som har fått mest medieomtale, nemlig Martin Johnsrud Sundbys bruk av Ventoline via forstøver, påstått medisinering av friske utøvere, og dopingsaken til Therese Johaug.

Norges Skiforbund hadde gjort feil i alle disse sakene, og anklagene fra media var harde, og en av overskriftene i presentasjonen på møtet avspeilet dette: ”Krise i norsk langrenn”.

Media sa at Skiforbundet mangler åpenhet og ydmykhet, at ingen tok ansvar, og at vesentlig informasjon uteble eller kom for sent.

Mange negative saker har ført til at idretten, og langrennssporten spesielt, er påført et stort omdømmeproblem. 

Hvordan gjenopprette tillit?

Et vellykket tiltak var å nedsette et internasjonalt sammensatt utvalg ”for å granske blant annet gjeldende praksis for undersøkelse, diagnostisering, behandling og medisinering av astma og liknende luftveislidelser hos norske landslagsutøvere i langrenn”.

Granskningsutvalget frikjente Skiforbundet for anklagene om medisinering av friske utøvere, men listet opp en rekke punkter der prosedyrer og praksis måtte endres.

På alle punkter der Granskningsutvalget hadde noe å påpeke, har Skiforbundet satt i gang endringer. 

Er løsninger oppnådd?

Mitt forslag i diskusjonen var at Skiforbundet burde engasjere et uavhengig firma som kunne gjennomføre en undersøkelse for å verifisere om de punktene som måtte forbedres, nå er tilfredsstillende løst. Det vil gi et objektivt svar på om Skiforbundet har oppfylt Granskningsutvalgets anbefalinger og sine egne målsetninger. 

Staking og klassisk langrenn

Intensjonen med å innføre stakefrie soner er å bevare klassisk stil som teknikk i langrenn. Det betyr ikke at man skal nekte noen å stake, men å unngå jukseskøyting, samt å opprettholde diagonalgangen.

To regelendringer ble innført for å sikre dette; maksimal stavlengde på 83 prosent av høyden på utøveren, samt å innføre stakefrie soner.

Erfaringen er at reglene for stavlengde er enkle å håndtere, men at de stakefrie sonene må velges slik at vekslingen mellom diagonalgang og staking blir naturlig. Det kan bety at det som denne sesongen var en lang stakefri sone, må deles opp, nettopp for å sikre den naturlige variasjon mellom diagonalgang og staking. 

Tydeligere regler

FIS vil videreføre ordningen i World Cup, og NSF går inn for at det innføres stakefrie soner i flest mulig klassiskrenn. Det er NSF og kretsene som i samarbeid skal bestemme hvilke renn dette blir. NSF må tydeliggjøre reglene, hvilke sanksjoner det skal være, mens det er rennjuryen som bestemmer hvor de stakefrie soner skal være, og som håndhever sanksjonene. 

Fluor i skismurningen

Med bakgrunn særlig i at fluor er en miljøgift, og i tillegg er helsefarlig, ønskes et forbud mot bruk av alle gli-produkter som inneholder fluor. Forbudet vil gjelde for utøvere under 17 år. Et annet argument er at gli-produkter med fluor er dyre, og fører til at langrenn blir en dyrere sport enn nødvendig, med fare for favorisering av de som har best økonomi.

I tillegg ble det foreslått innført påbud om bruk av maske i smøretelt uansett om fluor brukes eller ikke. Endelig vedtak for begge disse sakene vil bli gjort på høstmøtet i oktober 2017. 

Sportslige resultater

Som vi alle har jublet over, har sesongen 2016-2017 bragt Norge mye heder og ære i langrennssporet.

Vi ble historiske ved å ta alle sammenlagtseirene i WC.

Vi ble vinner av nasjonscupen.

I VM i Lahti tok vi 4 individuelle gull, 3 sølv og 5 bronse, og i tillegg ble det 3 gull i stafett.

I VM for funksjonshemmede tok vi 3 bronse, 1 sølv, samt sølv i stafet. 

Økonomi og omdømme

Til tross for de ekstraordinære utgiftene i forbindelse med de tre sakene som er omtalt over, med utgifter til advokater, granskningsutvalg osv., har Skiforbundet opprettholdt et normalt aktivitetsnivå, og har balanse i regnskapet.

For å gjenvinne det gode omdømme har Skiforbundet startet prosjektet VerdiSki med interne prosesser, forbedringstiltak og strategisk kommunikasjon.

Utøveren skal være i sentrum, og det betyr at flest mulig, skal være med lengst mulig. At vi skal være best mulig, og at vi skal være en nasjon bestående av mange, gode og glade skiløpere som gis mulighet til å utøve idrett ut fra sine ønsker og behov.

Da er det nødvendig med en organisasjon som er preget av frivillighet, demokrati, lojalitet, åpenhet og likeverd, der all ski-aktivitet er bygget på grunnverdiene glede, fellesskap, helse og ærlighet.

Det mener i alle fall Norges Skiforbund. 

NSF og Masters Langrenn Norge

Per-Henning Wold rapporterer fra skiforbundets møte.

Det er en stund siden vi har vært representert på møtene i Norges Skiforbund, men det var en klar anmodning fra vårt årsmøte i november i fjor, om at vi burde delta.

Før møtet var vi en relativt ukjent organisasjon for mange, tror jeg, men det bedret seg i løpet av samlingen. For eksempel hadde Vegard Ulvang et innlegg, der han nevnte at WMA (World Masters XC Ski Association) i første omgang ikke ville innføre regelen med maksimal stavlengde på 83 prosent av utøverens høyde i klassisk stil, til tross for at de er FIS-medlem.

For å opplyse forsamlingen sa han at dette var en organisasjon som arrangerte konkurranser for utøvere på hans alder (54 år) og oppover. Den uttalelsen fikk jeg korrigert med det samme, slik at alle fikk med seg at Masters-klassene starter ved fylte 30 år.

Vi fikk også understreket at vi tilhører Norges Skiforbund, og en direkte link til vår egen hjemmeside ligger nå på Norges Skiforbunds hjemmeside under Langrenn.

I tillegg har vi fått et avsnitt om vår virksomhet inn i Norges Skiforbunds årsberetning.

Jeg håper deltagelsen på vårmøtet har gjort oss litt mere kjent og synlig, og at vi kan styrke kontakten med Skiforbundet i tiden fremover.

Av Per-Henning Wold

Langrennskomiteens årsberetning finner du her:

https://www.skiforbundet.no/gl...

Stakerevolusjonen er fortsatt bare i startfasen. Hvor effektivt staking på blanke ski er, har vi fått demonstrert i Birken, noe Kjell Vigestads bilde fra 2016, viser med all tydelighet. Hvor gode er vi blitt til å stake om tre til fem år, spør Erik Tronvoll, erfaren skiløper og trener med sterke synspunkter på staking og skisportens framtid.

Svaret er naturligvis avhengig av hva organisasjoner, idrettsledere/trenere og løpere finner på, og hvilke holdninger som får gjennomslag. Det tradisjonelle er at bremsene for utvikling slås på, og at det blir fokusert på alt som kan være negativt, og at det blir bare elendighet, og at vi liker det ikke. All erfaring viser likevel at utvikling går sin gang og vinner fram. 

Jeg tror potensialet for utvikling er svært stort, og et forsiktig anslag fra min side vil være en fartsøkning for de beste stakerne på ca. 10 prosent Det første worldcuprennet på 15 kilometer ble vunnet på blanke ski sist sesong. Et lite signal på videre utvikling kunne registres da Tord Asle Gjerdalen staket og ble nummer to i Skandinavisk cup på 30 kilometer i de harde konkurranseløypene rundt skistadion på Lillehammer i desember 2016. Astrid Øyre Slind vant et turløp i Vålådalen på 42 kilometer, også i desember, med en snittfart på over 22 km/t. Herrene hadde snittfart på 24.5 km/t.

I langrenn dreier alt seg om fart. Det har vært en enorm fartsutvikling om vi måler fra 1960, eller fra da glassfiberskia kom i 1974/75. Hvor stor del av et klassisk langrenn som er staking vet jeg ikke, men at andelen staking har økt mye de siste to–tre åra er jeg ganske sikker på. 

For eldre og folk flest?

Min bakgrunn for å mene noe om dette, er at jeg de siste to åra ganske bevisst har satset på å utvikle mine stakeferdigheter. Dette har jeg gjort gjennom stort sett bare staking på rulleski, og at ca. halvparten av skitreninga om vinteren har vært staking på blanke ski.

Jeg er 72 år og har vært aktiv i skimiljøet på alle nivå siden barneåra. Jeg mener staking på blanke ski absolutt er noe for folk flest og kanskje særlig er det bra for eldre. Det kan bidra til flere nye og positive skiopplevelser i trim/trening og renn.

Kanskje lærer vi også å få fjernet sperrer vi måtte ha i hodet og at utvikling kan være noe positivt. 

Staketeknikkens AFFK

Noen omforent fasit for staking på blanke ski er enda ikke nedfelt noe sted, og det er en stadig utvikling. På mastersløpernes årlige samling på Skeikampen i november hadde jeg ansvar for gruppene som var interessert i staking på blanke ski. Jeg lanserte da en tenkning, eller metode, som jeg kalte AFF-metoden.

A står for arbeidsvei, F står for frekvens og F står for fart.

Det er det opptimale forholdet mellom disse tre faktorene i de ulike terrengtypene i løypa som er avgjørende. I ettertid har jeg utvidet metoden med bokstaven K for kraft, så nå vil jeg si AFFK, og at det er forholdet mellom fire faktorer som er viktig.

Vi tenker oss kroppen som motor med en automatisk girkasse. Det er viktig å ligge på «riktig turtall» i alle terrengtyper, og spesielt i motbakker, for der har det ikke vært staket så mye, og erfaringen er liten.

Så stikkordssvis noen grunnprinsipper ved staking, slik jeg ser det:

* Stå lett og stabilt på skia, og i god balanse.

* Liten lett bøy i kneleddet i alle terrengtyper.

* Fullførte dynamiske bevegelser og få full strekk opp i hofta.

* Armene opp til øyehøyde, spiss vinkel i albueleddet, låsing av armene i denne posisjonen for så å felle på overkroppstyngden, deretter skape kraft med magemusklene, spesielt øvre del. Avslutt med et lite ekstra trykk med armene for at de skal komme lett og raskt opp igjen.

* Alt trykk må gå rett gjennom staven for å skape størst mulig trykk mot underlaget. Størst mulig trykk mot underlaget i hvert stavtak gir mest effekt.

* På flatt og lett terreng vil stavisettet være ca. 90 grader. I motbakker vil vinkelen bli litt spissere. Optimal vinkel vil være den der du skaper størst trykk mot underlaget og som gir framdrift.

NB! Husk det er helheten og ikke detaljene, som gir best resultat. 

Ikke glem å øve

Vi ser at eliteutøverne er helt oppe på tå for å hente kraft når det går lett og farten blir stor. Dette er også svært aktuelt i sprinter og spurter, men er ikke noe vi vektlegger når teknikken øves inn.

Det kan også i denne sammenheng nevne noe Arve Tellefsen tok opp på ei høstsamling på Soria Moria. I skisammenheng snakker vi alltid om trening, mens han i fiolinspill oftest bruker ordet øving. Vi endte vel opp med at det er viktig å øve i treninga. 

Trening gjør god

Mengden av erfaring over tid er avgjørende for å bli god. Skal du utvikle staketeknikken mest effektivt må det skje på blanke ski. For egen del syns jeg at halvparten av skitreninga kan foregå på blanke ski i variert terreng.

Å tilegne seg teknikken er det viktigste. Jeg mener alle som går på ski i utgangspunktet har styrke nok til å tilegne seg den. Styrke og kapasitet er alltid en fordel og kan trenes spesifikt for å bli bedre, men start med teknikken. Gjennom den vil du utvikle stakestyrken.

For egen del føler jeg at halvparten av skitreninga på blanke ski har gjort meg bedre også i diagonalgang og det lille jeg gjør av skøyting. Dette tror jeg kommer av at spesielt bruken av hofteleddsstrekkerne og overkroppsbruken har utviklet musklene rundt hoftene, magemusklene, armene og overkroppen i det hele. Jeg føler meg faktisk mer stabil og relativt sett litt sterkere totalt. Beina føles heller ikke svakere.

Målet med all trening må være å bli bedre på det du trener på, og totalt føle at du holder deg i form og gjerne har en liten framgang. Skal du bli best så krever det mye trening, ekstra innsats og prioritering. 

Hva slags ski og staver?

Teknikken fungerer greit med alle typer ski. Har du et «godpar» med god glid, så vil det fungere godt også uten festevoks. Føret vil fortsatt kunne ha noe å si for skivalget. På tørt, kaldt føre med finkornet snø vil fin struktur og et litt langspent og mykt par fungere bra. På skarpt føre, med faste spor, vil kanskje et par med noe stivere spenn gli bedre. På isete spor virker det som skøyteski i mange tilfeller glir godt. Det er også utviklet spesielle stakeski som kanskje gir best skifølelse i staking, og som særlig føles gode i motbakkene, men de må også ha like god glid for å være best.

Når det gjelder staver, så er det en fordel med noe lengre staver enn i «gammeldags» klassisk stil. Hvor mye lengre vil kunne være noe individuelt og også avhengig av løypetrase. Etter internasjonalt vedtak om maks stavlengde på 83 prosent av kroppslengde med skisko på, staven målt fra og med stavspissen til øvre del av stroppen, så er vel stavlengden gitt. 

Stor framgang på ett år

Det var andre året i år at vi hadde staking på blanke ski som tema på samlingen på Skeikampen. Første året var det bare to menn som staket opp hele langbakken i Peer Gynt-veien. Nå sistr var det seks–åtte menn og én kvinne som staket hele bakken opp, og mange som staket opp store deler av bakken. Stor framgang.

Største hinderet eller sperra for å stake opp bakken satt i hodet og ikke i kroppen. Flere hadde tydeligvis kvitta seg med denne sperra. 

To par ski holder

Hva blir langrennssportens utvikling? Ja, det vet ingen, selv om noen er mer i posisjon enn andre til å påvirke den. Skulle jeg fått ønske, så ville jeg sørget for å utvikle langrennssporten med tanke på alle som bruker tur- og langrennsski. Jeg ville tatt vare på alle mulige måter å ta seg fram på langrennsski på. Jeg ville hatt konkurranser i skøyting, vanlig klassisk og staking på blanke ski.

I vanlig klassisk skulle alle gått på felleski. Lett å kontrollere, likt feste og enkelt for foreldre, barn og voksne. Med noen tilpasninger og små endringer i regelverk ville dette blitt bra. Vi må bevare og utvikle bredden i aktiviteten. Alle kunne i utgangspunktet deltatt med å ha to par ski.

Til slutt vil jeg bare nevne noe journalist, forfatter og politiker Tron Øgrim sa på et skolelederkurs i Tromsø, og som i ettertid er blitt et slags mantra for meg. Han forklarte forskjellen på før og nå med perspektiv på en tid med stadig raskere og mer omfattende utvikling. Han sa: «Før var det fasit på alt, nå er det ikke fasit på noe. Utfordringen i dag er at ny fasit må skapes.»

Skal tro om staking på blanke ski blir en del av den nye «fasiten»?

Å være med på utviklingen tror jeg er en ekstra fin og positiv utfordring for oss litt eldre, med all den skierfaringen vi har.

Av Erik P. Tronvoll 

Foto: Kjell Vigestad, Kondis

Er du glad i å gå på ski?

Da anbefaler vi på det sterkeste å bli medlem av Masters Langrenn.

Hva er Masters Langrenn? Masters Langrenn er den eneste organisasjonen som arbeider for turløperens beste. Vi er tilsluttet Norges Skiforbund og representert på vår- og høstmøte. Vi er også tilsluttet og representert i World Masters Cross-Country Association.

Vi er til for å ivareta interessene til glade skiløpere i alle aldre. Langrenn/turrenn er en mosjonsform som passer for alle, uansett kjønn, alder og nivå! Aldersgrensa for å bli medlem er 30 år, endret på siste årsmøte for å komme på linje med den internasjonale grensa.

Av Elin Naalsund | I dag, 16:29

Reise til Masters World Cup i Minneapolis 17. – 28. januar 2018:

 

Vi har valgt å reise med Nordmannsreiser.

 

FLY         KL1142 – KLM – Royal Dutch Airlines      

               Oslo                                                   17. Jan. 09.30

               Amsterdam                                      17. Jan. 11.35

 

FLY         DL 163 – Delta Airlines

               Amsterdam                                     17. Jan. 13.25

               Minneapolis                                     17. Jan. 15.46

 

 

FLY

               DL140 – Delta Airlines                  

               Minneapolis                                     27. Jan. 16.17

               Paris Charles De Gaulle                 28. Jan. 07.45

 

FLY

               AF1774 – Air France

               Paris Charles De Gaulle                 28. Jan. 08.55

               Oslo                                                   28. Jan. 11.15

 

BUSS

               Flyplass til hotell

 

 

Vi har valgt å bo på hotell Hyatt Regency Downtown Minneapolis.  Det er et stort hotell, så mange kommer til å bo der.  Der vil alle møter bli holdt, og transport til stadion foregår derfra.

 

Pris inkludert flyreise, bus til/fra hotell, samt overnatting med frokost:

 

Pris pr. person i enkeltrom          kr. 24.190,-

Pris pr. person i dobbeltrom       kr. 16.765,-

Pris pr person i trippelrom           kr. 15.275,-

Pris pr person i quad rom            kr. 14.535,-

 

Skipose maks. vekt 23 kg må betales ved innsjekking både i Oslo og i Minneapolis.  Pris i dag er

Euro 85,- en vei.

 

Det er reservert 40 flyseter, så her er det førstemann til mølla.

 

Frist for bestilling av reise er 31. oktober 2017.

 

Påmelding til www.amerikaspesialisten.no/mas...                        

 

Eller til Grethe Espeseth, grethe@nordmann.no eller tlf. 47974404

 

Husk å søke ESTA – elektronisk innreisesøknad (senest 72t før avreise).

Nordmannsreiser kan være behjelpelig mot et gebyr på kr 200,-.

Hele 41 medaljer ble det, 16 gull, 12 sølv og 13 bronse. Sissel Mohn har mottatt sin bronsemedalje.

  

 

Sissel Mohn fra Kongsberg fikk bronse på 30 km i F50. Tysk sølv og svensk gull.

 

 

Den årlige høstsamlingen på Tryvann i Oslo ble arrangert den første helga i september 2017 med ny deltakerrekord.   

 

Den drivende kraften bak samlingen, Masters Langrenns Jon Fodstad, inviterte til instruksjon i rulleskiteknikk, stavgang og spretten skigang. Det treningstekniske ble ledet av Erik Tronvoll og sønnen Ove Erik.

 

Positiv eldring 

 

Erik Tronvoll, som i eldre år har utviklet en imponerende staketeknikk, ga forsamlingen noen tankevekkere:

 

– Jag er ikke interessert i og villig til å drive en kamp mot aldring og å søke etter "ungdomskilden". Jeg vil bli eldre med utgangspunkt i positiv livskvalitet der trening er viktig og hver treningstur til en viss grad er positiv selvrealisering og positiv opplevelse av omgivelsene. Trening har utvilsomt mange positive effekter, sa Tronvoll og viste til forskning på området.

 

– Spesielt er det viktig å ta med seg at virkningen av treningen for eldre er langt bedre enn vi har trodd. Det er svært positivt å forholde oss til trening som da vi var 20 år. Det gjelder utholdenhetstrening, intervalltrening og ikke minst styrketrening. Det er ikke farlig å ta i litt hvis det ikke er spesielle medisinske årsaker til å la være.

 

– Men om jeg vil eller ikke, blir farten i treninga litt mindre år for år, jeg har mange faste treningsturer som jeg ønsker å  oppleve igjen og igjen. Eneste løsningen jeg ser på dette er å øke "treningsmengden",eller i alle fall antall treningstimer. 

 

På bildet under er det Gunnar Tronsmoen føst, fulgte av Åse Marit Sjursø og Kjell Løvold. (Begge foto: Anne Bjerkeli Nguyen)

 

Det er nå påmeldt 64 deltakere fra Norge til årets MWC i Klosters i Sveits. 51 skiløpere drar med Sport- og helseferier med Swiss eller SAS, og resten ordner selv reisen. Det er noen år siden vi sist var så mange, i alle fall i Falun i 2010. Vi håper det blir flere etter hvert. Det er jo bare to år til mesterskapet finner sted i Norge.

Detter er test

test