Ernst på hjemmebane i MWC

Det er ingen tvil hos Ernst Løksa: Klart jeg skal delta i Masters World Cup på Beitostølen i mars! Og jeg håper jeg får følge av riktig mange nordmenn.

Ernst og Beitostølen er to sider av samme sak. Bosatt bare noen få kilometer unna skistadionet, er Beitostølen Ernsts hjemmebane. Så har han også sammen med to–tre treningskamerater, vært blant dem som har ivret mest for å få dette gigantarrangementet med deltakere fra over tjue nasjoner, til Østre Slidre.

På spørsmål om hvilke ambisjoner han har, svarer han:

– Kan jeg gå gode renn og på en av distansene bli blant de ti beste og være med på å preget løpet, er jeg fornøyd. Pallplass har jeg vel egentlig ikke håp om.

Deltar for 7.gang

Ernst Løksa har god erfaring med masters-arrangementene. Han deltar i vinter for sjuende gang – nå som yngst i 60–65-års klassen.

– Jeg er flere ganger blitt overrasket og imponert over hvor høyt nivået er blant de beste. Det er løpere som trener 15 timer i uka. Men nivåspredningen er stor, det er plass til absolutt alle som liker å trene og gå på ski.

Trener i mange år

Som så mange andre kan han se tilbake på ei aktiv ungdomstid med langrennsski på beina, blant annet med deltakelse i junior-NM.

Så ble det jobb, familie og barn, og lite tid til systematisk skigåing. Etter noen år i Oslo og Bærum endte den fraflyttede altaværingen opp på konas hjemplass på Skammestein i Valdres.

Idrettsmiljøet holdt han kontakten med hele tida som mangeårig trener for skiungdommen i Øystre Slidre.

Økte treningsdosene

Etter hvert ble det Birken-deltakelse og Vasaloppet.

– Jeg hadde rundet 50 da jeg ble lokket med i Masters Langrenn Norge. Da økte jeg treningsdosene og ble med på MWC. Det er et arrangement jeg ikke kan få fullrost. Flotte turer, fint miljø. Bedre ferieturer kan du ikke ha. Det sa også datteren min som debuterte i MWC i Klosters i 2017, vel 30 år gammel.

Selv har han funnet sitt favorittrenn: Furusjøen Rundt. Fire mil i småkupert terreng i skoggrensa med utsikt mot Rondane.

Knytter vennskap

Under masters-sammenkomstene knyttes det vennskapsbånd på tvers av landegrensene.

– I sommer hadde vi besøk av Walter Steiner fra Sveits. Han vant VM i skiflyging i både 1972 og 1977. Som voksen konverterte han til langrenn og vant klassen sin i siste MWC. Da han dukket opp i Valdres i sommer, ordnet vi med ei hytte han fikk bo i, selv hadde han med rulleski og vi fikk flere fine økter sammen.

Sommerstid er ellers den tida av året Ernst skriver minst systematisk trening. Da prioriterer han rusleturer med fiskestanga i fjellet kombinert med enkelte lengere, rolige treningsturer med sykkel, rulleski og løping.

Slik trener Ernst

Ernst Løksa har som mål seks treningsøkter i uka. I løpet av høsten ser opplegget grovt sett slik ut:

Tre ganger rulleski – den ene skøyting.

Tre ganger løping, både med og uten staver.

Han periodiserer det slik at den ene uka er det mye intervall, den andre lengre og roligere økter.

En av rulleskiøktene skjer sammen med tre andre masters-kolleger: Ove Bunde, Erik Johansen og Kjell Øystein Myhre.

– Det hender nok at det blir litt om å gjøre å vinne treninga. Men det er bare sunt å få opp pulsen. Vi avslutter alltid med kaffe og vaffel.

Ernst har som mål å bli bedre i friteknikk – og anbefaler alle å trene mer skøyting.

– Det er mer skånsomt, ikke minst for ryggen, og det er fin-fin balansetrening. Og så er det moro!

Om vinteren prøver han å sette litt ekstra spiss på noen treningsturer:

– Jeg forestiller meg at jeg går renn. Bestemmer meg for ei løype og går som om jeg hadde nummer på brystet. Jeg mener at jeg på den måten får tatt i litt ekstra…

Tekst: Svein Ola Hope