Ekstrem-spesialisten

Sist vinter tok Egil Nilsen, 58, tre bronsemedaljer i Masters World Cup (MWC) i Minneapolis. Og for 25 år siden tre gull da MWC ble arrangert på Geilo. Kanskje blir han å treffe på MWC på Beitostølen i mars?

Egil Nilsen i fint driv i Birkebeinerrennet i 2001.

Det krever imidlertid at han får trent godt nok etter frostskadene han i sommer pådro seg under rekordforsøket over Grønland.

Egil beskriver seg selv som over gjennomsnittet glad i å gå på ski – han må på ingen måte ha nummer på brystet.

– Men bare klassisk, sier han – selv om han har et par skøyteski til bruk når han utfører trenerjobben.

Selv har Egil ski så det holder. Men også i valg av ski er han bevisst. Derfor har et par Landsem-ski fra 80-tallet overlevd og er stadig i bruk, med suveren glid under bestemte temperatur- og snøforhold. Hvilke, har han stålkontroll på etter i  mange år å ha ført logg, ikke bare over trening, men også over hvert enkelte skipar.

– Sånt driver jeg ikke med mer, og det er heller ikke noe jeg vil anbefale veteranløpere. Stell pent med skiene, bruk smurning og glider etter behov. Men anskaff gjerne et rilleapparat slik at du selv kan sette rett struktur på skiene.

Toppåret 1987

Toppåret for Egil som aktiv var 1987. Da ble det 8. plass på 15 km og 5. plass på 50 km under NM i Steinkjer. Men med 8. plass i Hovedlandsrennet som 15-åring, og 4. plass i NM eldre junior i 1980, var han ikke noe ubeskrevet blad.

– I 1987 hadde jeg flere år med studier i Boulder i Colorado bak meg. Jeg var i supergod form og har aldri vært så nær ved å komme med på skiforbundets rekrutteringslandslag. Da ikke det skjedde måtte jeg ta et valg. Jeg innså at jeg neppe ville bli en ny Brå eller Ulvang eller hvem det var som var målestokken den gang.

Skal det være ei røye? Egil med fangst fra Coppermine river i Canada i 2007

Glad i det søte

Det ble i stedet arbeidsliv på heltid. Først Mobil som etter hvert ble Hydro. Så fulgte spennende år med vannrensingsprosjekter verden rundt. Senere gjorde tilfeldigheter at han kom til å arbeide ett år sammen med kostholdslegen Fedon Lindberg. Deretter mer kosthold i Natural som seinere ble kjøpt av Aker og er i dag det som heter Aker BioMarine, som  driver fangst, foredling og salg av krill.

– Med så sterke jobbrelasjoner til kosthold er vel dette en viktig del av din suksess som langrennsutøver?

– Nja… Jeg er nok bevisst på hva jeg spiser, men ingen fanatiker. Jeg har ikke satt opp noen kostholdsplan, men spiser alminnelig sunn, god norsk mat – og så er jeg veldig glad i sjokolade og søtsaker…

Favorittrennet

Langrenn har vært en kjær hobby for Egil hele livet – i kombinasjon med orienteringsløp, skogsløp, friidrett og rulleski. Det har gitt resultater. Av 16 starter i Birken er det blitt sju pallplasser, fem ganger Vasaloppdeltakelse med 28. plass som beste resultat og seier i Grenaderen, dette ni mils lange løpet gjennom Nordmarka som ifølge Egil er selve juvelen blant skirenn:

– Her er det lave skuldre, fantastisk natur – faktisk det rennet som nå er øverst på min rennprioritetsliste.

Mens han tidligere kunne gå renn hver helg, har det de siste åra ikke vært så hyppig. Det har sammenheng med at han har hatt en trenerfunksjon og tatt de kurs som er mulig å ta hos Skiforbundet.

Egil i Oslo halvmaraton i 1988. Hans personlige rekord på distansen er på gode 1,09, mens han på 10 000 meter bane har 31,27.

– I 15 år nå har jeg vært instruktør i nærmiljøet, for unge fra 15 år og opp til junior i egen klubb Bærums Skiklub (BSK) og i naboklubben Jardar.

– Renn for meg er å teste meg hvis jeg mener jeg har gjort en bra treningsjobb. Jeg går ikke renn bare for å få bekreftet at jeg er i dårlig form. Samtidig er det ikke viktig å gjøre det bra; det er mer den gode følelsen og å måle seg med andre som er det primære.

– Det at jeg var veldig aktiv i 30- og 40 årene tror jeg har sammenheng med at jeg trente veldig lite som junior, og gikk inn i senioralderen med fulle batterier, og sportslig framgang. Jeg er betenkt over de store mengdene mange yngre løpere trener i dag. Heller kvalitet enn kvantitet.

Solid treningsopplegg

– Hvordan trener du selv?

– Jeg er med i ei treningsgruppe i BSK der vi har intervall én gang i uka, enten i Kirkerudbakken eller Kolsåsbakken. Her kan du virkelig få blåst ut. Samtidig er det veldig sosialt, og slik det er lagt opp passer det bra for svært ulike nivåer: Når treneren blåser i fløyta går alle tilbake til start, slik at vi hele tida samles.

– Jeg sørger også for én eller to rulleskiøkter i uka. Slik utviklingen i langrennssporten er, blir stakeegenskapene stadig viktigere, og da er rulleski en god ting. Jeg går en relativt rask langtur, føler at jeg får tatt i. Hvis jeg får lov å være litt kritisk – ut fra det jeg ser – er det altfor mange på rulleski som bare pirker med stavene i asfalten.

– Jeg har også to løpeturer i uka, kondisjon er fortsatt det viktigste hvis du vil hevde deg.

I tillegg til dette er jeg så heldig at vi på jobben har et sirkeltreningsopplegg som gir styrke og mulighet til å trene de fleste muskelgrupper.

Tenk teknikk

– Kan du gi noen råd til oss som strever med å bli bedre?

– Vær mer bevisst på det du driver med, vær til stede og fokusert når du trener. Vær mindre opptatt av å prate, tenk mer på riktig bevegelse og intensitet. Selv har jeg alltid teknikk i tankene når jeg trener, enten det er på snø eller rulleski. Ikke hele tida, selvsagt, men i hvert fall slik at jeg er veldig oppmerksom på hva jeg driver med. Skal jeg gi et råd til veteraner, må det være nettopp dette: Tenk teknikk og kvalitet, hvordan bruker du armene, er tyngdeoverføringen god nok, hvordan setter du stavene, kommer frasparket tidlig nok?

Mange tar teknikkurs. Det er veldig fornuftig og helt nødvendig, tror jeg, for å forbedre seg. Men etter kurset gjelder det å være bevisst på hva man har lært. Gjør du ikke hjemmeleksa godt nok, skal det ikke mange turene til før gamle synder blir som nye.

Satte rekord over Grønland

Egil Nilsen har besøkt Grønland mange ganger, blant annet med kano.

Egil Nilsen har opp gjennom åra takket ja til atskillige utfordringer av det mer strabasiøse slaget:

To ganger har han satt rekord på den etter hvert så klassiske distansen på ski over Grønland. Første gang var i 1995. De var åtte stykker, under ledelse av Sjur Mørdre, og brukte 11 døgn. Men ikke lenge etter kom det noen svensker og tok rekorden.

– Slik kan vi ikke ha det, tenkte jeg, og satte sammen et lag med blant andre Knut Holmann. Det ble ny rekord: 7 døgn.

Siden er rekorden forbedret flere ganger. Så for et år siden startet forberedelsene på det som var tenkt å bli rekordenes rekordtur.  Firemannslaget besto av Anders og Jørgen Aukland, Eirik Bruland med Egil Nilsen som leder.

Den råeste skiopplevelsen…

Tatt på Grønland i 2018 med selvutløser. Fra venstre Anders Aukland, Egil Nilsen, Eirik Bruland og Jørgen Aukland.

De startet på vestkysten, like øst for byen Kangerlussuaq. Målet var østkysten og byen Isortoq, 560 kilometer unna.

– Dessverre, vi måtte gi tapt. Vi var ekstremt uheldig med været. Det var motvind så sterk at den tvang oss til å holde teltet i halvannet døgn, og kulda gjorde at gliden var elendig. På slutten ble det også mye løssnø.

– Selv forfrøs jeg samtlige fingre på den ene handa, forteller Egil som i skrivende stund fortsatt er til ukentlig legekontroll av frostskadene han pådro seg.

Etter å ha erkjent at rekordforsøket mislyktes, fortsatte de skiglade herrene likevel turen mot østkysten. Og som Jørgen Aukland meldte over satelittelefon fra Grønland:

– Dette har uten tvil vært den råeste skiopplevelsen vi har vært med på. Det har vært oss fire mot naturen, og vi har fått pushet grenser på en måte vi ikke trodde var mulig.

Om ikke annet så er eksisterende rekord stadig på norske hender: Ivar Tollefsen, Robert Caspersen og Trond Hilde.

I øyeblikket er det ingen spesiell ekspedisjon som blinker i det fjerne, men noe blir det garantert. Til lesere som skulle få lyst til å krysse Grønland, kan det være greit å ha dette i mente: Sett av minimum 50 000 kroner. Og i et halvt år hver helg og øvrig fritid til forberedelser.

Tekst: Svein Ola Hope