Stafett-triumf og skøyte-tabbe

Brit Pettersen Tofte bruker ikke mange sekundene på hva hun husker med aller størst glede. Og etter noen sekunder til har vi klarlagt karrierens største skuffelse.

Gleden først:

–Da jeg som andreårs senior fikk gå sisteetappe på VM-stafetten i Oslo i 1982. Det ble gull (sammen med Anette Bøe, Inger Helene Nybråten og Berit Aunli). Faktisk setter jeg dette enda høyere enn stafett-gullet i OL i Sarajevo to år seinere.

Skuffelsen:

– Jeg var i kjempeform foran VM i Seefeld i 1985. Men så hendte det som bare de færreste hadde trodd skulle skje: Skøyting ble tillatt. Tema på et møte med ledere fra alle deltakerland kvelden før åpningen, var om det fortsatt skulle være fysiske stengsler i løypa for å hindre skøyting. Vedtaket måtte være enstemmig. Så voterte én australier imot, og det åpnet for fristil. Det opplevde jeg den gang som sååå bittert. Vi hadde ikke trent skøyting, med unntak av Anette Bøe. Hun fikk til gjengjeld et strålende VM. Og hun hadde advart oss andre og sagt at vi burde øve på dette – skøyting kom til å komme, mente Anette.

– Det ble litt hektisk. Selv dro jeg ut i løypa og trente skøyting med Tor Håkon Holte. Hvor lurt og hvor nyttig det var, kan du spørre. Men jeg husker i alle fall med glede at jeg greide sølv på 20 kilometeren, sier Brit Pettersen Tofte.

Sine første internasjonale medaljer hentet Brit så tidlig som i OL 1980, med bronse både på stafett og 10 km – etter at hun bare dager i forveien hadde feiret triumfer i junior-VM. 

Ski-familie

Tofte-navnet har hun fått gjennom ekteskapet med Hans Erik Tofte, 57, svært habil langrennsløper som gikk for Kjelsås og som kan skilte med både sølv (50 km i 1987) og bronse (15 km 1986) fra NM.

Sammen har de tre barn. Mens begge sønnene valgte langrenn, satser datteren på skiskyting. Hun representerer den meritterte skiskytterklubben Vingrom.

– Skiskyting er jo så spennende, ikke minst for mor, det skifter så fort, sa Brit om datterens valg den gang.

Selv er hun stadig å se i løypene ut fra Birkebeiner stadion, men nå mest i fristil.

– En kranglete rygg gjør at det neppe blir flere Birkebeiner-starter på meg, sier hun som blant annet kan skilte med å ha vunnet Trippelen tre ganger og tatt flere førsteplasser i Birkebeinerrittet.

– Du kan si at jeg oppdaget gleden ved å sykle i voksen alder. Sykling er en fin måte å trene på, ikke minst i terrenget, du når over så store områder. En gang årlig er vi på Mallorca med venner. Da leier vi racersykler og sykler i felt. Spennende! 

Holder formen vedlike

Som en skjønner, Brit Pettersen Tofte holder formen ved like.

– Det ligger nok i blodet. Jeg har alltid likt å trene og å være ute. Og så er vi heldige som har barn som deler foreldrenes interesser. Dette er ikke resultat av noen form for tvang fra oss foreldre, men vi har lirket litt og puffet litt forsiktig for å motivere. 

Store endringer

Det økonomiske rundt langrennssporten i dag er veldig forskjellig fra da hun selv var aktiv. Ikke bare tjener de beste mye, mye mer enn hva toppene gjorde før.

– Vi har fått en rekke private, kommersielle lag. Det gjør det mulig for mange flere å drive idrett på full tid. Vi skal være veldig glad for at vi har et næringsliv som har valgt å støtte opp om idretten. Det gir mange flere mulige topputøvere.

– Lillehammer Skiklub har også innledet et samarbeid på rekrutteringsnivå med min gamleklubb Søre Ål og klubbene Roterud, Follebu og Øyer og Tretten. Jeg skulle gjerne ha redusert frafallet blant 14-15-åringene. Særlig er det jentene som blir borte. De er mye mer avhengig av sosiale nettverk. 

Som natt og dag

Men også på andre områder er det som natt og dag: Ski og alt rundt som såle, slip, struktur, preparering og smurning er blitt vitenskap. Selv på klubbnivå stilles det store krav til smørere. For at barna skal ha utstyr som gir mer skiglede, arrangerer vi smørekurs for foreldre, forteller Brit.

Også treningen er annerledes.

– I mengde trente vi nok like mye på min tid, men nå er det mye mer styrke, eksplosivitet og hurtighet som gjelder. Dagens aktive går mer på rulleski, og de starter oppkjøringen til neste sesong allerede om våren. Kosthold er også viet mer omtanke. Vi var også bevisst på hva vi puttet i oss, men det er i dag mye større oppmerksomhet rundt næring som gir hurtig restitusjon. 

Forlot aldri idretten

Brit Pettersen Tofte la opp etter vinter-OL i 1988. Parallelt med sin aktive karriere hadde hun studert økonomi, og nå tok hun en bachelor i markedsføring. Hun var først ansatt i Gjensidige før hun i 1991 flyttet hjem til Lillehammer der hun fikk jobb i LOOC og jobbet med hovedsponsorbedriftene Birkebeinerlauget i forbindelse med vinter-OL i 1994. Hun har arbeidet med etterbruk av Håkonshallen og i Swix som produktansvarlig for Swix Technical Wear og vært ansatt som daglig leder i Lillehammer Skiklub. 

Til Montenegro

Etter jobben i Swix startet Brit Pettersen Tofte sitt eget konsulentfirma. Ett av oppdragene husker hun med særlig stor glede:

– Det gjaldt et bistandsprosjekt i Montenegro. Vi sørget for ski og skiutstyr til barn. Det viste seg at Montenegro har en gammel skihistorie. For over 100 år siden var offiseren, eventyreren og skipioneren Henrik Angell i Montenegro. Han beskrev naturen og fjellene der som enda mer fantastiske enn vestlandsnaturen han selv var oppvokst i. Noen skinasjon kan ikke Montenegro sies å være foreløpig, men de har aktive alpinanlegg, forteller hun.

Dette intervjuet har tidligere stått på trykk i Skiveteranen. 

Fakta

Brit Pettersen Tofte, 55, født på Lillehammer, gikk for Søre Ål IL. Olympisk mester i stafett 1984 (med Inger Helene Nybråten, Anne Jahren og Berit Aunli), verdensmester 1982 (med Anette Bøe, Inger Helene Nybråten og Berit Aunli) og OL-bronse 1980 (med Anette Bøe, Marit Myrmæl og Berit Aunli). Individuell OL-bronse på 10 km 1980, VM-bronse på 5 km 1982 og 10 km 1987, samt VM-sølv på 20 km 1985. Junior-VM på 5 km og i stafett 1980. Annenplass i verdenscupen sesongene 1981-82 og 1982-83, tredjeplass 1985 og 1986. I alt 10 verdenscup-seire. sju individuelle senior-NM på 5 km (3), 10 km (2) og 20 km (2) i perioden 1982–87. 2 NM i stafett. 3 kongepokaler. Tildelt Holmenkollmedaljen 1986.

Hun har vært styremedlem i Norges Skiforbund, og medlem av IOCs Athlete comission.^. I 2010 var hun med i NRK-serien Mesternes Mester.

Tekst: Svein Ola Hope