Sørlandets beste skiløper

Postet av Masters Langrenn Norge den 9. Sep 2018

Omslagsbilde på boka Sørlandsekspressen. Nyt stilen, studer frasparket.

Historien om Sørlandets beste skiløper gjennom tidene, Reidar Andreassen fra den lille sørlandsbygda Herefoss,  kan kort oppsummeres slik: Han var en toppløper som aldri vant en internasjonal medalje, slik mange  avkonkurrentene, både norske og utenlandske, gjorde.


Det er interessant  at han både i 1958, da han helt ukjent vant NM på 50 km og slo favoritten, Martin Stokken, med fem minutter på den siste mila, fortsatte i 1960 med tittel på samme distanse. Dermed markerte han seg som en etablert langrenner på maratondistansen.

Både i 1960 i Squaw Valley og særlig i Innsbruck i 1964, var Reidar Andreassen en av  favorittene til å vinne  et OL-gull på femmila.

I begge tilfeller ble han syk like før løpene skulle ta til. I Squaw Valley var det nok høyden som han ikke klarte. I Innsbruck derimot ble han beordret til sengs med influensa av idrettslegen, Birger Tvedt. Uflaks hadde han uansett. At han ikke tålte høyden, kan komme av at  han  aldrihadde hatt  muligheter til å trene i  høyden for å akklimatisere seg. Det kan også ha vært en av grunnene til at han aldri fikk sjansen til å dokumentere at alle «onsdagsseirene» også kunne skje på «søndager»

                                

Mange skalper i beltet

At Reidar Andreassen ikke var noe dårligere enn sine mer kjente konkurrenter, viser det faktum at han har slått dem i tur og orden. Her er et lite knippe: Martin Stokken, Ole Ellefsæter, Hallgeir Brenden og Veikko Hakulinen.

Om han også klarte å slå Sixten Jernberg på ski, vet jeg ikke. Men det jeg vet, er at Sixten bare dager før femmila i Innsbruck, utropte Reidar til gullfavoritt. Reidar hadde slått ham på beina i Besseggløpet året før.

Dette skriver forfatteren og folkloristen, Thor Gotaas, i sin utmerkede bok «Sørlandsekspressen» som kom ut i fjor.

I Reidar Andreassens lange idrettskarriere var det kanskje OL-sesongen i 1964 som var hans aller beste.

Gotaas forteller  om OL-uttaket i Tørteberget 1.januar 1964, hjembygda til Hallgeir Brenden. Brenden og Reidar stilte i par og gikk jevnt hele veien .De åpnet ikke hardest, menmot slutten gikk Reidar nest fortest av samtlige og kom inn til tredjeplass. Vant gjorde Harald Grønningen foran Reidar Hjermstad. Bak fulgte de i rekke og rad: Hallgeir Brenden, Magnar Lundemo, Erling Steineide, Ole Ellefsæter, Oddmund Jensen, Einar Østby og Sverre Stensheim.


Lite tydet på en slik karriere

Å komme fra Sørlandet og til og med bli toppidrettsutøver i en vinteridrett, er ikke det letteste. Lite lå til rette for at Reidar skulle klare å komme dit han kom.

Undertegnede er fem år yngre enn Reidar, men vi hoppet på ski sammen og min far var Reidars lærer på folkeskolen. Jeg opplevde altså Reidars barndom til han var 17–18 år. Det var lite den gang som pekte hen mot en slik idrettskarriere. Jeg flyttet til Mandal og Reidar flyttet inn på premielistene i sørlandavisene.

Det er blitt skrevet mye om «kara som kom fra skogene og vant gull «.Slik var det ikke for Reidar. At han ikke var spesielt målrettet på den tiden , viser at han drev med andre idretter så å si parallelt med sin toppkarriere som langrennsløper. Han drev med friidrett i sommerhalvåret. Løp 3000 meter hinder, 5- og 10 000 meter. Her var han på landslaget i flere år. 

Oddmund Jensen måtte gi tapt for Reidar i Kollen-50’n i 1964.

Løp feil og vant!

Selv hadde jeg gleden av å følge han under NM i Sarpsborg 1960 der han ble mester på 10 000 meter. Jeg fulgte også med som pressemann for å dekke landskampen i friidrett mellom Sverige og Norge i Gøteborg samme år. Der utklasset Reidar sine konkurrenter og vant 5000 meter selv om han løp feil og trodde det var mål etter elleve og en halv runde, stoppet på målstreken og begynte å gå i motsatt retning. Da skjønte han at det gjensto en runde og begynte å løpe igjen. Likevel ble det norsk dobbeltseier med Reidar som vinner. I tillegg ble sluttiden 14.24.2. Ny personlig rekord og ny sørlandsrekord.

Skogsløp og terrengløp fikk han også tid til i sommerhalvåret. Da Dagbladet opprettet det berømte Besseggløpet i 1961, var Reidar med allerede første gang. Han vant og slo favoritten, orienteringskongen Magne Lystad. Nytt løp året etter med 126 deltakere, deriblant Sixten Jernberg, og blant kvinnene Valborg Østberg. Siste gang løpet ble arrangert i sin daværende form, var i 1963. Reidar vant igjen og  helt privat sa en sportsjournalist i Dagbladet, Odd Winger, til meg underhånden at det ikke var noen vits i å arrangere dette løpet igjen. Reidar vant jo alle – også med en rekord som aldri er blitt slått. Men da man for kort tid siden arrangerte løpet med en litt annen profil, ble Reidars rekord «slått».


Fikk Egebergs Ærespris

Reidar Andreassen hadde en utrolig lang og variert karriere. På ski debuterte han som senior i |1957 i NM på 50 km. Og avsluttet på Gjøvik i 1974 med NM på ski. Allerede i 1961 som 29-åring fikk Reidar Egebergs Ærespris. Idrett har vært svært mye av livet for sørlendingen. Han sluttet ikke å konkurrere før han hadde fylt 55 år.

På vei ned Besseggen i 1961. Ingen kunne følge Reidar Andreassen.

Nærmet seg ”Kruska”

For Reidar skulle 1960-sesongen by på spesielle ting. Da var det som nevnt, friidrett og løping som sto på programmet.

6.juli dette året stilte Reidar opp på 3000 meter flatt, selv om han ikke trodde at han hadde noe talent for baneløping.

Dette var et internasjonalt stevne på Bislet. Reidar la seg langt bak i starten. Tempoet var høyt og Gerhard Hønicke fra DDR dro feltet mot en tid som ville gi mange personlige rekorder. Mot slutten slo Reidar om takten og spurtet inn til en annenplass på 8.12.2. Fædrelandsvennens journalistmente at med en dristigere åpning og riktigere disponering av løpet, kunne Reidar ha kommet ned mot den norske rekorden på 8.09.4 som tilhørte Ernst «Kruska» Larsen.

I fjor hadde Esten O. Sæther en kommentar i Dagbladet til boka «Sørlandsekspressen». Her konkluderer Sæther at ingen, verken nåværende eller tidligere langrennsløpere har vært så gode til å løpe på bane som Reidar Andreassen. Hans 8.12.2 i 1960 var bare 19 sekunder fra daværende verdensrekord på distansen. Den som har kommet nærmest, er Anders Aukland som har løpt på ca. 8.04, men da det skjedde, var det hele 40 sekunder bak verdensrekorden på distansen. Så kan man innvende at 3000 meter flatt ikke er en distanse det løpes veldig ofte. Det hører som nevnt, med til historien at Reidar bare løp denne distanse en gang til.

OL i 1960. Det ble spekulert på om ikke Reidar tålte høyden i Squaw Valley.

Tidenes beste

I 1977 kåret Fædrelandsvennen Reidar Andreasen til Sørlandets beste idrettsutøver gjennom tidene.

Nå har Reidar fått sterke konkurrenter som Andreas Thorkildsen og ikke minst Thor Hushovd, som i parentes har mormor og morfar fra Herefoss.

Etter å ha kjent Reidar som barn, ungdom og voksen, er jeg selvsagt ikke objektiv. Men tatt i betraktning at Norge var et ressursfattig land da Reidar ble toppidrettsmann, våger jeg den påstand at en mer komplett idrettsmann enn Reidar Andreassen aldri har sett dagens lys på Sørlandet.

Tekst: Finn Stoveland  Foto: Fra boka Sørlandsekspressen


Gullgutter

Finn Stoveland nevner i reportasjen fire gullgutter som er blitt beseiret av Reidar Andreassen:

Veikko Hakulinen, finsk langrennsløper og skiskytter, med totalt sju medaljer fra tre forskjellige OL.

Martin Stokken, første nordmann under 30 minutter på 10 000 meter i 1949. Fem NM på ski og sølv i OL-stafetten i 1952.

Hallgeir Brenden, OL-gull i langrenn i 1952 og 1956. I alt 12 NM-titler i langrenn, to NM-gull på 3000 eter hinder der han var første nordmann under ni minutter.

Ole Ellefsæter, to gull i Grenoble-OL i 1968, VM-gull fra Oslo i 1966 og første nordmann som har vunnet Vasaloppet. Seks NM i 300 meter hinder.

Boka

Thor Gotaas har skrevet boka Sørlandsekspressen om Reidar Andreassen. Den utkom i mars i fjor. Boka er utgitt av Herefoss IL, koster 300 kroner og kan bestilles slik:

Send epost med navn og adresse til

krosasen@gmail.com




Kommentarer

0 Kommentar

Logg inn for å skrive en kommentar.

Levert av IdrettenOnline