Distanser og klasseinndeling i MWC

Postet av Masters Langrenn Norge den 31. Okt 2018

Påmelding til Masters World Cup på Beitostølen skjer enten direkte til

Datasport.com

eller via lenke på hjemmesiden

www.beitoworldcup.com/masters-world-cup-2019/

www.MWC2019.com 

Her finner du også informasjon om de ulike distansene og stilart.

På Datasport.com må du først registrere deg, så finner du MWC2019 under sport events. 

Det er skjemaer som skal fylles ut, oppleves kanskje som litt rotete, men fra starten av november skal det være klart for påmelding til rennene.

Påmeldingsfrist er 15.februar.


Distanser og klasseinndeling

Herrer under 60 år går følgende distanser i klassisk og fristil:

Mellomdistanse: 30 km, kortdistanse: 10 km og langdistanse: 45 km.

Herrer 60–74 år og damer under 70 år går følgende distanser:

Mellomdistanse: 15 km, kortdistanse: 10 km og langdistanse: 30 km.

Herrer 75+ og damer 70+ går følgende distanser:

Mellomdistanse: 10 km, kortdistanse 5 km og langdistanse 15 km.

Nå er det mulig å gå samme distanse både i klassisk og fristil, men man kan ikke gå flere enn tre distanser totalt.

Startkontingenten er Euro 200, uavhengig av om en går én  eller tre distanser.

MWCs første renne på Beitostølen er fredag 8.mars. Det er mellomdistanse klassisk. Lørdag 9.mars er det mellomdistanse fristil. Søndag er det sprint både fri og klassisk. Mandag er hviledag, tirsdag går stafettene, mens det onsdag er lengste distanse i klassisk og torsdag 14.mars lengste fristilskonkurranse. Dermed rekker alle som ønsker det, Birken påfølgende lørdag.


Er du medlem?

For å delta Masters World Cup på Beitostølen 6.–15. mars 2019 må du være medlem i Masters Langrenn Norge. Det koster 300 kroner i året. 

Send pengene til konto 7054 63 36474 til Masters Langrenn Norge v/Elin Naalsund. Oppgi navn, adresse, fødselsår samt telefonnummer og eventuelt epost-adresse.


Løypene på Beitostølen går i tre fem kilometer lange sløyfer som alle går gjennom stadion-området:

The Urban Round

The Lake Round


The World Cup Round

Overnattingsmuligheter

Masters Langrenn Norge kan sammen med Beitostølen Resort tilby følgende losjialternativer:

På Radisson Blu Mountain Resort: 28 dobbeltrom.

Pris: Kr 1010,– per person per døgn i dobbeltrom, inkludert halvpensjon.

Kr 1365,– per døgn i enkeltrom, inkludert halvpensjon. 

Stølstunet leiligheter:

4 leiligheter med 4 soverom.

3 leiligheter med 3 soverom.

Pris: Kr 865,– per person per døgn i delt soverom, inkludert halvpensjon.

Kr 1110,– per person per døgn i eget soverom, inkludert halvpensjon.

Leiligheter/hytter basert på selvhushold per døgn:

Med to soverom kr 815,–, med tre soverom kr 1070,–, med fire soverom kr 1225,–, med fem soverom kr 1530,–, med seks soverom kr 1835,–.

Deltakerne må selv finne ut hvem de vil dele hotellrom eller leilighet med.

Det blir organisert felles måltider på Radisson Blu.

Bestilling skjer til:

Beitostølen Resort v/ Ragnhild Bakken

Epost: ragnhild@beitostolen.com





Vi elsker langrenn over alt

Postet av Masters Langrenn Norge den 22. Okt 2018

Langrenn topper nordmenns idrettsinteresse. Også de unge, i aldersgruppen 18–29 år, har langrenn på topp, etterfulgt av fotball, håndball, skiskyting, alpint og hopp.

Slik presenterer skiforbundet landslaget på sine hjemmeside.

Dette viser en undersøkelse som Norges Skiforbund presenterte på Skitinget 2018 i månedsskiftet mai-juni der Per-Henning Wold deltok som representant for Masters Norge Langrenn. Her oppsummerer han sine inntrykk:

Skiting holdes hvert annet år, Foruten valg på alle viktige verv, gjøres vedtak om mål og annet for neste toårsperiode. Før selve Tingforhandlingene startet, var det fagmøter for alle skiforbundets disipliner; det vil si alpint, hopp, kombinert, telemark, freestyle/freeski og langrenn.


Popularitet og omdømme

Skiforbundet bruker medias målinger om generell popularitet blant idrettsutøvere og idrett som indikasjon på hvordan rennomméet for langrennssporten er. Interessen for vår idrett er viktig, ja den er avgjørende både for økonomi, anseelse og rekruttering. 


Marit Bjørgen på topp

Når det gjelder utøverne inntok i år som i fjor Marit Bjørgen førsteplassen som Norges best likte foran Aksel Lund Svindal. Våre øvrige langrennsløpere er også høyt oppe på listen med Johannes Høstflot Klæbo (3), Petter Northug Jr. (4), Therese Johaug (7), Heidi Weng (10) og Martin Johnsrud Sundby (12). Av de 20 best likte utøverne uansett idrett, er det åtte langrennsløpere.


Bare slått av AP

I tillegg ser langrennsledelsen på hvor mange presseoppslag (på nett og papir) som langrenn får. Det er viktig sammenliknet med hvor attraktivt både nye og gamle sponsorer synes det er å bruke penger til å eksponere seg sammen med langrennssporten og utøverne.

Når omtalemengden i perioden november 2017 – april 2018 for langrenn med 32 269 omtaler sammenliknes med andre aktører, er det bare Arbeiderpartiet med 34 327 omtaler som er større!

For sponsorene betyr det selvfølgelig mye at langrenn har størst interesse blant idrettene, at utøverne hevder seg godt, og at langrenn synes i mediebildet.

Med bakgrunn i tallene fra media, mener Langrennsledelsens at langrennssporten har styrket sin popularitet, har bedret sitt renommé og omdømme, og nå nærmer seg ”All time high”.


Tillit er en skjør vare

Det sies at tillit bygges i millimeter, men rives i meter, og det var vel erfaringen i Sundby- og Johaugsaken. De sakene var en vekker for ledelsen, og mange nødvendige og riktige tiltak ble iverksatt. 

På vårmøtet i 2017 tok jeg til orde for at Skiforbundet burde engasjere et uavhengig firma som kunne gjennomføre en undersøkelse for å verifisere om de punktene som måtte forbedres, nå er tilfredsstillende løst. Først da vil media få et objektivt svar på om Skiforbundet har oppfylt Granskningsutvalgets anbefalinger og sine egne mål. Det er jeg overbevist om vil styrke omdømmet.

Det var derfor med glede og forventning jeg registrerer at Equinor (tidligere Statoil) som er en stor sponsor, nå også hjelper Skiforbundet med innføring av risikostyring for å understøtte de overordnede målene, samt å unngå uønskede hendelser. Vi får håpe dette tiltaket vil styrke prosedyrer, gjennomføring og kvalitet i alle ledd.


Sportslige resultater

Jeg overdriver vel ikke når jeg sier at langrennsledelsen smilte fra øre til øre da de gikk gjennom de sportslige resultatene for sesongen, og konstaterte at målet om at vi skulle være verdens beste langrennsnasjon, var oppfylt. 

Beste nasjon i verdenscupen totalt og i OL

Vant begge klasser i Scandinavian Cup

3 gull i U-23 VM

Beste nasjon i jr-VM

Det ledelsen ikke er så fornøyd med, og som de uttrykte slik er: ”Vi utfordres i klassisk teknikk”. 

Norge var de mest konservative og strittet i mot da friteknikken kom, og fremhevet klassisk langrenn som det beste og naturlige. Nå er utlendingene bedre enn oss i ”vår” gren.


Ledelse og økonomi

Når de sportslige resultatene er så gode, og målene som er satt for sesongen er oppnådd, er det da noe å klage på?

Det er to saker som må nevnes: Økonomi og det overraskende trenerskiftet.

For å ta det siste først: Løpernes misnøye med Tor Arne Hetland kom som ”lyn fra klar himmel” på ledelsen. Det samsvarer dårlig med utsagnene om at samhandling og lagprosess har vært fokusområde gjennom hele sesongen, og at utøverne var en viktig ressurs når praksis ble etablert. Ledelsen sier også at ”trivsel, glede og godt miljø er det som kjennetegner lagene”. 

Når det gjelder økonomi må det stilles et spørsmål med styringen, når prognosen i januar var at underskuddet ville bli på én million, mens sluttresultatet ble underskudd på seks millioner.

Hovedårsaken til underskuddet er utgiftene til de to dopingsakene. På høstmøtet i 2017 sa ledelsen at utgiftene til dopingsakene ikke ville gå ut over aktivitetene fremover. Et eventuelt underskudd vil bli dekket av egenkapitalen.


Northug jr. får følge

Nå sier landslagssjef Vidar Løfshus at den økonomiske situasjonen er uoversiktlig, og at landslaget kjører med håndbrekket på. Den norske landslagsmodellen utfordres. De beste og mest profilerte utøverne vil ha mer av kaka, og dermed blir det mindre på fellesskapet. Først var det Petter Northug jr. Nå kjenner stjerner som Høsflot Klæbo, Johaug, Johnsrud Sundby sin egen markedsverdi. De er bevisst på hvor og hvor mye de blir brukt kommersielt, og forlanger retten til det som Løfshus betegnet som ”egne kommersielle flater”. En slik utvikling vil på sikt svekke Skiforbundets økonomi, og dermed muligheten for å beholde dagens rekruteringsmodell. 

Løfshus fremholdt at verdien av fellesskapet er grunnleggende for at vi lykkes sportslig.


Fluor i skismøringen

Dette temaet ble drøftet både på vår- og høstmøtet i 2017. På høstmøtet fikk ikke langrennskomiteen noe klart råd fra kretsene, og vedtok følgende: 

”Langrennskomitéen i Norges Skiforbund innfører et fluorforbud i klassene til og med 16 år, men først når det finnes sikre kontrollmetoder som kan identifisere fluor under skiene før start i skirenn.”

Et apparat som på en enkel måte kan måle om det var brukt fluor på skiene, virker å være langt unna. Aktuelle leverandører som er kontaktet, tilbyr forstudier som koster fra kr 70 000,– til kr 462 000,–. 

Flere kretser har imidlertid innført fluorfrie renn basert på tillit.

Saken er ikke avsluttet, og tas opp på høstmøtet.


Helseskader ved prepping

På høstmøtet i 2017 gjennomgikk Folkehelseinstituttet resultatene fra undersøkelser de hadde foretatt i skirenn i 2017, og konkluderer med at eksponering for støv og gasser ved bruk av fluorholdige produkter innebærer en helserisiko.

Rådet de ga den gang var:

For skiløpere som bruker fluorholdige skismøringer anbefaler Folkehelseinstituttet at man står utendørs eller i et godt ventilert rom (gjennomtrekk) og bruker en beskyttelsesmaske eller støvmaske med beskyttelsesklasse 2.

Den ekleste metoden for å beskytte seg er å ikke bruke fluor. 

Strenge regler for håndtering av avfall, samt regler for opphold og bruk av smørefasiliteter for alle renn som arrangeres i Norge er sendt ut fra Norges Skiforbund.

Blir så reglene fulgt? Erfaringen fra kretsene er at de fleste følger reglene, men at det fortsatt er noen som slurver.


Helse og spiseforstyrrelse

Helseattest var også et tema, særlig for å fange opp og forebygge spiseforstyrrelse. Helseattest er et krav til alle utøvere som blir tatt ut til å representere Norge i internasjonale konkurranser. Hvis lege i forbundets helseteam anser at det er behov for nærmere vurdering av ernæringsutfordringer og/eller spiseforstyrrelser, vil utøveren bli kontaktet og henvist videre. 

Det er foreløpig et hull i rennreglementet: NSF kan utestenge utøveren fra internasjonale konkurranser, men har ikke hjemmel til å utestenge han/henne fra nasjonale renn. 

Det er flere som etterlyser en ordning med helseattest også for utøvere som ikke kvalifiserer seg for internasjonale renn. 


Klassisk stil truet

Nærmer vi oss slutten for klassisk langrenn som internasjonal konkurransegren?

I oktober 2017 foreslo racing-direktøren i FIS at klassisk sprint skulle fjernes, at det skulle innføres skicrosselementer i sprint, at skiathlon skulle fjernes, og at lagsprintene kun skulle arrangeres som mixed-stafett. Endringene skulle innføres både i World Cup og i mesterskap, noe som også ville ha virkning for nasjonale og regionale renn i Norge og Sverige, for Scandinavian Cup, og renn ellers i verden.

Frem mot avgjørelsen i mai i år kjempet Norge selvsagt for å beholde klassisk langrenn, og fikk støtte av Sverige og Russland, og delvis støtte av Finland, Tyskland og Sveits. Imidlertid var mange nasjoner med Frankerrike og Østerrike i spissen som så dette som en mulighet til endelig å bli kvitt klassisk langrenn.

I løpet av kongressen i mai fikk forslaget fra Norge og Sverige full støtte fra Finland, USA, Canada, Kazakhstan og Italia, mens Frankerrike, Østerrike var på motsatt side og hadde støtte av Polen, Tsjekkia, Slovakia og Japan.

Man kunne dermed ikke være sikre på hvordan en eventuell avstemning ville gå, og alliansen Norge/Sverige måtte fire på noen av de opprinnelige kravene. 


Kortere stafetter?

Resultatet ble (foreløpig) til å leve med: 

Det ble enighet om at klassisk langrenn beholdes som egen gren.

Klassisk sprint beholdes, men måtte akseptere at tekniske elementer i sprint (staup, svinger etc.) testes ut, men at hopp ikke legges inn.

Det ble enighet om at skiathlon er en viktig øvelse for å bevare klassisk langrenn, men måtte akseptere at den forsvinner fra jr/U23 VM.

Teamsprinten beholdes som den er.

Kampen om at 4x10km stafett for menn ble tapt, 4 x7,5 ble vedtatt. Dette siste ble imidlertid klokt nok omgjort av Council dagen etter.

For kommende sesong blir det mer fristil enn klassisk, men det er litt tilfeldig, og skyldes hva arrangørlandene vil arrangere, styrt av hvilke teknikker som passer på deres arrangørsteder.


Rulleski i dag og i morgen

Det etableres nye skiarenaer mange steder i landet, og på de fleste er det lagt opp for å kunne gå på rulleski, eller det er planlagt for det. Dårlige vintre mange steder, gjør skisesongen kortere og rulleskisesongen lengre. 

Fakta i dag er at det arrangeres flere og flere rulleskirenn (nesten 100 på terminlisten), og mange av dem TV-sendes med ”fantastiske” TV-tall. Noen av kretsene arrangerer KM på rulleski.

Norges Skiforbund mener at rulleski skal brukes som ledd i trening for vinteren. NSF har ikke eget landslag for rulleski. Deltakelse internasjonalt er i privat regi, mens påmeldingen går gjennom NSF.

Spørsmålet som NSF stiller seg nå, er om det bør være en egen Norgescup for rulleski. I dag er det er ikke satt av egne midler på individnivå for rulleskisatsing.


Skiforbundet og Masters 

Styret i Masters Langrenn Norge er enige om at vi bør delta på møtene til Skiforbundet, både for å markere at vi tilhører ”skifamilien”, og for å markedsføre oss som organisasjon. Det ble vi også bedt spesielt om på årsmøtet i 2016, og har siden det deltatt på både vår- og høstmøtet i 2017, og nå på vårmøtet i år. Det gir oss også mulighet til å informere medlemmene i Masters Langrenn Norge om hva som skjer internt i Norges Skiforbund.


Tekst: Per-Henning Wold



Sørlandets beste skiløper

Postet av Masters Langrenn Norge den 9. Sep 2018

Omslagsbilde på boka Sørlandsekspressen. Nyt stilen, studer frasparket.

Historien om Sørlandets beste skiløper gjennom tidene, Reidar Andreassen fra den lille sørlandsbygda Herefoss,  kan kort oppsummeres slik: Han var en toppløper som aldri vant en internasjonal medalje, slik mange  avkonkurrentene, både norske og utenlandske, gjorde.


Det er interessant  at han både i 1958, da han helt ukjent vant NM på 50 km og slo favoritten, Martin Stokken, med fem minutter på den siste mila, fortsatte i 1960 med tittel på samme distanse. Dermed markerte han seg som en etablert langrenner på maratondistansen.

Både i 1960 i Squaw Valley og særlig i Innsbruck i 1964, var Reidar Andreassen en av  favorittene til å vinne  et OL-gull på femmila.

I begge tilfeller ble han syk like før løpene skulle ta til. I Squaw Valley var det nok høyden som han ikke klarte. I Innsbruck derimot ble han beordret til sengs med influensa av idrettslegen, Birger Tvedt. Uflaks hadde han uansett. At han ikke tålte høyden, kan komme av at  han  aldrihadde hatt  muligheter til å trene i  høyden for å akklimatisere seg. Det kan også ha vært en av grunnene til at han aldri fikk sjansen til å dokumentere at alle «onsdagsseirene» også kunne skje på «søndager»

                                

Mange skalper i beltet

At Reidar Andreassen ikke var noe dårligere enn sine mer kjente konkurrenter, viser det faktum at han har slått dem i tur og orden. Her er et lite knippe: Martin Stokken, Ole Ellefsæter, Hallgeir Brenden og Veikko Hakulinen.

Om han også klarte å slå Sixten Jernberg på ski, vet jeg ikke. Men det jeg vet, er at Sixten bare dager før femmila i Innsbruck, utropte Reidar til gullfavoritt. Reidar hadde slått ham på beina i Besseggløpet året før.

Dette skriver forfatteren og folkloristen, Thor Gotaas, i sin utmerkede bok «Sørlandsekspressen» som kom ut i fjor.

I Reidar Andreassens lange idrettskarriere var det kanskje OL-sesongen i 1964 som var hans aller beste.

Gotaas forteller  om OL-uttaket i Tørteberget 1.januar 1964, hjembygda til Hallgeir Brenden. Brenden og Reidar stilte i par og gikk jevnt hele veien .De åpnet ikke hardest, menmot slutten gikk Reidar nest fortest av samtlige og kom inn til tredjeplass. Vant gjorde Harald Grønningen foran Reidar Hjermstad. Bak fulgte de i rekke og rad: Hallgeir Brenden, Magnar Lundemo, Erling Steineide, Ole Ellefsæter, Oddmund Jensen, Einar Østby og Sverre Stensheim.


Lite tydet på en slik karriere

Å komme fra Sørlandet og til og med bli toppidrettsutøver i en vinteridrett, er ikke det letteste. Lite lå til rette for at Reidar skulle klare å komme dit han kom.

Undertegnede er fem år yngre enn Reidar, men vi hoppet på ski sammen og min far var Reidars lærer på folkeskolen. Jeg opplevde altså Reidars barndom til han var 17–18 år. Det var lite den gang som pekte hen mot en slik idrettskarriere. Jeg flyttet til Mandal og Reidar flyttet inn på premielistene i sørlandavisene.

Det er blitt skrevet mye om «kara som kom fra skogene og vant gull «.Slik var det ikke for Reidar. At han ikke var spesielt målrettet på den tiden , viser at han drev med andre idretter så å si parallelt med sin toppkarriere som langrennsløper. Han drev med friidrett i sommerhalvåret. Løp 3000 meter hinder, 5- og 10 000 meter. Her var han på landslaget i flere år. 

Oddmund Jensen måtte gi tapt for Reidar i Kollen-50’n i 1964.

Løp feil og vant!

Selv hadde jeg gleden av å følge han under NM i Sarpsborg 1960 der han ble mester på 10 000 meter. Jeg fulgte også med som pressemann for å dekke landskampen i friidrett mellom Sverige og Norge i Gøteborg samme år. Der utklasset Reidar sine konkurrenter og vant 5000 meter selv om han løp feil og trodde det var mål etter elleve og en halv runde, stoppet på målstreken og begynte å gå i motsatt retning. Da skjønte han at det gjensto en runde og begynte å løpe igjen. Likevel ble det norsk dobbeltseier med Reidar som vinner. I tillegg ble sluttiden 14.24.2. Ny personlig rekord og ny sørlandsrekord.

Skogsløp og terrengløp fikk han også tid til i sommerhalvåret. Da Dagbladet opprettet det berømte Besseggløpet i 1961, var Reidar med allerede første gang. Han vant og slo favoritten, orienteringskongen Magne Lystad. Nytt løp året etter med 126 deltakere, deriblant Sixten Jernberg, og blant kvinnene Valborg Østberg. Siste gang løpet ble arrangert i sin daværende form, var i 1963. Reidar vant igjen og  helt privat sa en sportsjournalist i Dagbladet, Odd Winger, til meg underhånden at det ikke var noen vits i å arrangere dette løpet igjen. Reidar vant jo alle – også med en rekord som aldri er blitt slått. Men da man for kort tid siden arrangerte løpet med en litt annen profil, ble Reidars rekord «slått».


Fikk Egebergs Ærespris

Reidar Andreassen hadde en utrolig lang og variert karriere. På ski debuterte han som senior i |1957 i NM på 50 km. Og avsluttet på Gjøvik i 1974 med NM på ski. Allerede i 1961 som 29-åring fikk Reidar Egebergs Ærespris. Idrett har vært svært mye av livet for sørlendingen. Han sluttet ikke å konkurrere før han hadde fylt 55 år.

På vei ned Besseggen i 1961. Ingen kunne følge Reidar Andreassen.

Nærmet seg ”Kruska”

For Reidar skulle 1960-sesongen by på spesielle ting. Da var det som nevnt, friidrett og løping som sto på programmet.

6.juli dette året stilte Reidar opp på 3000 meter flatt, selv om han ikke trodde at han hadde noe talent for baneløping.

Dette var et internasjonalt stevne på Bislet. Reidar la seg langt bak i starten. Tempoet var høyt og Gerhard Hønicke fra DDR dro feltet mot en tid som ville gi mange personlige rekorder. Mot slutten slo Reidar om takten og spurtet inn til en annenplass på 8.12.2. Fædrelandsvennens journalistmente at med en dristigere åpning og riktigere disponering av løpet, kunne Reidar ha kommet ned mot den norske rekorden på 8.09.4 som tilhørte Ernst «Kruska» Larsen.

I fjor hadde Esten O. Sæther en kommentar i Dagbladet til boka «Sørlandsekspressen». Her konkluderer Sæther at ingen, verken nåværende eller tidligere langrennsløpere har vært så gode til å løpe på bane som Reidar Andreassen. Hans 8.12.2 i 1960 var bare 19 sekunder fra daværende verdensrekord på distansen. Den som har kommet nærmest, er Anders Aukland som har løpt på ca. 8.04, men da det skjedde, var det hele 40 sekunder bak verdensrekorden på distansen. Så kan man innvende at 3000 meter flatt ikke er en distanse det løpes veldig ofte. Det hører som nevnt, med til historien at Reidar bare løp denne distanse en gang til.

OL i 1960. Det ble spekulert på om ikke Reidar tålte høyden i Squaw Valley.

Tidenes beste

I 1977 kåret Fædrelandsvennen Reidar Andreasen til Sørlandets beste idrettsutøver gjennom tidene.

Nå har Reidar fått sterke konkurrenter som Andreas Thorkildsen og ikke minst Thor Hushovd, som i parentes har mormor og morfar fra Herefoss.

Etter å ha kjent Reidar som barn, ungdom og voksen, er jeg selvsagt ikke objektiv. Men tatt i betraktning at Norge var et ressursfattig land da Reidar ble toppidrettsmann, våger jeg den påstand at en mer komplett idrettsmann enn Reidar Andreassen aldri har sett dagens lys på Sørlandet.

Tekst: Finn Stoveland  Foto: Fra boka Sørlandsekspressen


Gullgutter

Finn Stoveland nevner i reportasjen fire gullgutter som er blitt beseiret av Reidar Andreassen:

Veikko Hakulinen, finsk langrennsløper og skiskytter, med totalt sju medaljer fra tre forskjellige OL.

Martin Stokken, første nordmann under 30 minutter på 10 000 meter i 1949. Fem NM på ski og sølv i OL-stafetten i 1952.

Hallgeir Brenden, OL-gull i langrenn i 1952 og 1956. I alt 12 NM-titler i langrenn, to NM-gull på 3000 eter hinder der han var første nordmann under ni minutter.

Ole Ellefsæter, to gull i Grenoble-OL i 1968, VM-gull fra Oslo i 1966 og første nordmann som har vunnet Vasaloppet. Seks NM i 300 meter hinder.

Boka

Thor Gotaas har skrevet boka Sørlandsekspressen om Reidar Andreassen. Den utkom i mars i fjor. Boka er utgitt av Herefoss IL, koster 300 kroner og kan bestilles slik:

Send epost med navn og adresse til

krosasen@gmail.com



Rulleski-uke i Thailand

Postet av Masters Langrenn Norge den 22. Mai 2018

Den entuasiastiske rulleskiløperen Karl Fred Kristensen, bosatt i Thailand, slår nok en gang et slag for rulleskitrening- og konkurranse. Her er hans invitasjon:

WELCOME TO ROLLER SKIING WEEK IN THAILAND
From 22nd to 28th October 2018 we are arranging the first ever (we think J) roller-skiing camp in Thailand. We are located in Chumphon, 250 kilometer south of Hua Hin, in the Gulf of Thailand.
Whether you are professional or amateur, young or old, you are welcome to join us. There will be something for everyone. Every day throughout the week there will be organized or free training, social gatherings and trips, exhibitions for the locals, and more. And at the end of the week there will be a race of either 5 km or 30 km.
This is a limited event participants so don’t hesitate. Contact us for more information on how to join! PROGRAM OCTOBER 2018
Monday 22 Oct. 2018 - Arrival Pick up at airport, bus- and railway station, and transportation to the resort at Thung Wua Laen Beach. Explore the beach and surrounding area on foot. In the evening meet and greet with fellow skiers. Dinner with information about the program and about Chumphon.
Tuesday 23 Oct. 2018 In the morning we go sightseeing in the district. After lunch there will be roller ski training on the coastal road by the resort with visits to schools for demonstration of roller skiing. We will bring extra equipment for the students to try. In the afternoon there is free time for swimming and water activities or relaxation.
Wednesday 24 Oct. 2018 In the morning we go sightseeing in Chumphon city. After lunch we go back to the beach for roller ski demonstration of the different ways of skiing - classic and freestyle. Afterwards there will be roller ski training on the costal road. In the afternoon/evening there is possibility for massage for those who went long distances.
Thursday 25 Oct. 2018 In the morning we are going on a boat trip with visit to an island. There is possibilities for swimming, snorkeling and diving. In the evening we meet together for dinner and show movies from different roller skiing events in Scandinavia.
Friday 26 Oct. 2018 In the morning we are doing a roller ski demonstration and training at the Nong Yai Development Park in Chumphon, a project administrated by the royal family. After lunch we discuss racing strategy and there will be information about the next day´s event.
Saturday 27 Oct. 2018 - Race day The race starts at 10am. One can either go 30km or 5km. Afterwards there will be an awards ceremony. In the evening there is a post race celebration dinner at the ?!?!? with fellow competitors. A great way to share your race experience and have some fun.
Sunday 28 Oct. 2018 - Recovery day Free time with leisure activities for recovery for those who want.



God Birken-innsats av Masters-medlemmer

Postet av Masters Langrenn Norge den 27. Mar 2018

Truls Valmestad ble nr.to i sin klasse M50 i Birken. I NM i Alta 7.april klinte han til med en finfin 103.plass.

Med to gull fra MWC har Truls hatt en super sesong.


God innsats av Masters Langrenn-medlemmer i Birken 2018. Her er noen resultater:

Klasse K50: Merketid 5.09.06

9       Ragnhild Bolstad       4.04.46

16     Sidsel Mohn               4.09.56

21     Tone Beate Grøtan    4.13.12

Klasse K60: Merketid: 5.27-26

16     Wenche Sand-Hanssen        4.46.54

33     Sidsel Mørreaunet    5.15.20

Klasse K65: Merketid: 5.38.58

1       Birgit Øverby Tennøe           4.09.56

16     Åse Marit Sjursø        5.36.24

23     Kristina Landsverk   6.00.03

Klasse K70. Merketid: 06.47.23

1       Merete Blakstad        5.12.31

2       Berit Høyvik               5.15.07

5       Tone Moberg             5.43.54

Klasse K75: Merketid: Ingen

1       Marit Tunaal              5.50.04

4       Kirsti Hatleberg                     8.34.47

M50: Merketid: 4.11.50

2       Truls Valmestad        3.01.20

3       Fred Anders Solbakken        3.02.43

M60: Merketid: 4.20.38

2       Tore Gresmo              3.24.54

27     Thor Inge Kristensen           3.42.27

39     Jon Haukeland                       3.46.23

M65: merketid: 4.35.33

13     Jon Krogsveen                       3.51.53

14     Ole R. Sandstad                     3.52.19

16     Lasse Nilsen               3.53.49

17     Olaf Knai                    3.54.17

25     Svein Sørsdal             3.58.40

24     Einar Vikingstad        4.05.13

40     Hans L. Arentz                       4.13.50

M70: Merketid: 4.54.26

1       Oddvar Vehusheia    3.39.56

3       Odd Arild Strand       3.58.04

6       Arild Jansen               4.05.03

9       Herbjørn Brennhovd            4.10.23

14     Per Øyvind Tveiten   4.15.45

17     Bjørn Lehn                 4.16.41          

18     Lars Gløtvold              4.21.41

21     Kjell Johnsen             4.25.34

23     Tor Erik Berbu                      4.26.11

32     Kjell Ivar Skjemstad  4.33.13

36     Harald Austgarden   4.39.12

37     Kjell Isak Sundbø      4.39.58

M75: Merketid 5.36.33

2       Steinar Brekke                       4.25.02

9       Åge Ludvigsen                       4.52.46

10     Ola Fosheim               4.57.56

17     Lars Buttingsrud       5.03.53

19     Ketil Hartsang                       5.10.14

20     Askjell Bere                5.11.18

M80: Merketid:  6.06.29

1       Bjørn Berglund                      4.39.16

2       Arne Sæterhaug        4.43.59          

7       Ola Svenneby                        5.58.06

8       Erik Stoltenberg Hansson    6.00.13

14     Alf Waaler                  6.50.15

15     Magne Andreas Westerheim           7.17.07

Av Elin Naalsund



Levert av IdrettenOnline