Masters-møte med ny vri

Postet av Masters Langrenn Norge den 6. Apr 2021

Vår internasjonale moderorganisasjon WMA ( World Master Cross-Country Ski Association) hadde digitalt årsmøte på zoom 9. mars, med alle medlemsnasjonenes ledere som deltakere.

Supre forhold for langrenn i Canmore.

På dette møtet ble et nytt rennprogram vedtatt for Masters World Cup.

Dette programmet skal gjelde fra 2023, og innebærer at hele MWC blir avviklet på seks dager. Dette oppnår man ved å la første renndag inkludere mellomdistanse både i klassisk og skøyting, andre renndag blir det kortdistanse i begge stilarter. Alle løperne går derfor to distanser de to første dagene. Resten av rennprogrammet blir som før med stafetter og langdistanser. De lengste distansene blir dessuten litt kortere.

Ellers er det klart at MWC i 2023 blir i kjente Seefeld. Det et nytt MWC i Syktyvkar i Russland i 2024, samme sted vi var i 2015. Otepaa i Estland skal trolig arrangere MWC i 2025.

Canmore i Canada skulle som kjent har arrangert MWC nå i 2021, men dette er utsatt til 3.-11. mars 2022 grunnet pandemien.

 

Bli med til  Masters World Cup 2022 i Canmore i Canada!

 Arrangørene I Canmore er veldig klare for Masters World Cup i 2022 etter å måtte vente et år. Canmore er et flott sted i Canadien Rockies, en times kjøretur fra Calgary. Fantastiske fjell omgir den lille byen, som er kjent for mange store World Cup-arrangement både i skiskyting og langrenn.

De kjente skistedene Banf, Lake Louise og Jasper ligger i samme område.

Canmore har et stort løypenett for langrenn, basert på OL-løypene fra 1988. Vi har reservert en god del plasser på et hotell midt i byen.

Utover sommeren og høsten vil vi komme med mer informasjon om fellesturen til Canmore og MWC 2022, om kostnader og påmelding. Det vil utvilsomt bli en flott tur til dette MWC. Vi vil få være med på spennende konkurranser, treffe Mastere fra mange nasjoner, og ikke minst oppleve de fantastiske fjellene og naturen som omgir Canmore. Vi vil derfor gjerne at mange av dere blir med på denne turen,  det blir helt sikkert et minne for livet!  

Einar Vikingstad


0 Kommentar

Skiforbundets vår– og høstmøter

Postet av Masters Langrenn Norge den 15. Mar 2021

Som for de fleste andre organisasjoner nå i koronatiden ble både vår- og høstmøtet 2020 i Norges Skiforbund gjennomført digitalt. Det fungerte rent teknisk, men man går glipp av de uformelle samtalene i pauser og ved fellesmåltidene.

Med 119 deltakere som det var på høstmøte i starten, er det viktig med disiplin og stram gjennomføring. 

Driften av Norges skiforbund

Driften av Norges skiforbund ble kraftig redusert fra våren 2020, og store deler av organisasjonen ble permittert. De som ikke ble permittert, jobbet på markedssiden med å hente inn sponsorkroner, samt med utdannelse, rekrutering og arrangement. Med begrensede ressurser har det selvfølgelig vært fokus på kostnadseffektive løsninger.

Det ble ingen tradisjonelle samlinger for eliten før i august, så det ble satset på fellestrening i de nærmiljøene der flere av eliteutøverne var samlet. Fra august har det vært tilnærmet normalt med samlinger bortsett fra høydeopphold. 

Økonomi

Inntektene i 2019 var på imponerende kr 93 216 586, og med kostnader på kr 92 233 743, ble resultatet et overskudd på kr 982 843. I og med at aktivitetsnivået i 2020 er lavt med redusert antall samlinger osv., var prognosen for 2020 på vårmøtet et overskudd på kr 8 042 890, mens prognosen i midten av oktober var et overskudd på ca. kr 9 000 000. Resultatet for 2020 er ikke kjent. Generelt har Norges skiforbund tapt mye på avlyste arrangement.

Mannen å slå for alle norske skiløpere.

Ser vi nærmere på utgiftssiden, kostet landslaget over 43 millioner og rekrutteringslandslaget ca. 14 millioner mens posten Bredde & Utvikling var på drøye 6 millioner. Det kan kanskje sees i sammenheng med den kraftige reduksjonen i antall medlemmer skiforbundet har hatt de siste årene. Medlemsrekruttering og frafall ble behandlet under et eget punkt.

Langrennsledelsen beklaget at så mange aktiviteter er blitt utsatt eller ikke gjennomført. Disse aktivitetene ønsker ledelsen å ta opp igjen når det blir mulig, og sier at overskuddet denne sesongen nok trengs i en krevende OL-sesong, og til aktiviteter for rekruttering og bredde. 

Interessebarometeret

Interessen for langrenn og for utøverne er det som betyr mest for inntektene til Norges Skiforbund, og i særdeleshet til selve grenen langrenn. Det er direkte avgjørende for hvor mye sponsorene er villig til å betale for å profilere sine produkter og varemerker på utøverne, på stadion og på TV-sendingene. Det bestemmer dermed omfanget av hele virksomheten til Langrenns-Norge.

Foreløpig holder langrenn stand som den idretten flest er interessert i, det sa 2 millioner nordmenn, det vil si ca. 46 prosent høsten 2020. Når det gjelder populariteten for norske utøvere, har andre profilerte utøvere klatret på listen. Karsten Warholm topper nå popularitetslisten med 36 prosent foran Johannes Thingnes Bø med 34 prosent Johannes Høsflot Klæbo med 33 prosent og Therese Johaug med 32 prosent Det er nå seks langrennsutøvere blant de 20 øverste på listen.

Langrenn har ca. en million følgere i sosiale medier, og en markedsandel i TV på 53,7 prosent. 

Lagstruktur 

Nytt for sesongen 2020-2021 er en reduksjon i antall løpere Norge får lov til å stille med i World Cup og OL. Begrunnelsen for reduksjonen har vært den norske dominansen og FIS' ønske om å få med flere nasjoner, samt å holde antall startende på et akseptabelt nivå for TV-sendingene.

For denne sesongen består elitelagene av 12 herrer og 10 damer, mens det på Equinor-rekrutt er seks herrer og seks damer, og det samme på Equinor-junior. I tillegg er det fem regionlag med totalt 43 utøvere. Avtalen er for tre år, og hovedsponsor er Elon, men Langrennssportens venner bidrar i tillegg med kr 500 000. Tidligere var det Veidekke som var hovedsponsor for regionlagene.         

Fluor-saken

Denne saken er en gjenganger, og skipresident Erik Røste roste det historisk fluorvedtak som Langrenn gjorde høsten 2018 som gjaldt utøvere opp til 16 år. Norsk langrenn har gått foran og har vist vei, det er det all grunn til å være stolte av. Nå handler det om alle disipliner, årsklasser og alle land.

Smøresjef Stein Olav Snesrud sa at alt avhenger av at testmetoden fungerer. Han var engstelig for juks og ulike konkurransevilkår, men sa at «vi får det nok til».

Bekymringen kan vente en sesong, for FIS gjorde vedtak om at forbudet først får virkning fra juli 2021, og etter det er det også forbudt å produsere smurning med fluor. Årsaken til utsettelsen er blant annet at testutstyret ikke var tilgjengelig tidlig nok, og at det ikke var sikkert nok. Nå er prototypen ferdig og mer enn 1500 tester er gjennomført. Feilraten er målt til å være mindre enn 1 prosent.

I Norge videreføres det verdibaserte fluorforbudet for aldersbaserte klasser inntil 16 år denne sesongen. 

Norge i toppen

Norge dominerer fortsatt, men Bolshunov slår oss. På FIS-punkter-listen for menn, som avgjør om du får gå WC-renn eller ikke, har Norge 12 av topp 30, 19 av topp 50 og 29 av topp 100, sa Vegard Ulvang, Leder av WC-komiteen.

Vegard var fornøyd med mediedekningen, det er stabile tall, vi har fått mer TV-tid, og ingen kan si at vi er inne i en negativ trend. Mest sette løp er alpinbakken opp i Tour de Ski, og i Norge er det 50-km i Kollen. De nasjonene som påvirker markedet mest er Sverige, Tyskland, Norge og Polen.

Vegard var bekymret for om rennprogrammet kunne avvikles, og sa at konsekvensen ved avlysning av alle renn ville være dramatisk for både TV-rettigheter og inntekter.

Tyskland hadde forslag om ytterligere kostnadsreduserende tiltak; blant annet maks fem par ski per disiplin per løper. Det har også kommet forslag til supersprint som øvelse, uten at det er gjort noe vedtak om det.  

Utdannelse

Det har vært stor aktivitet i utdannelse og utvikling i skiforbundet, og koronasituasjonen har gjort sitt til ytterlig kreativitet og innsats. Drivkraften er at flest mulig skal få oppleve skiidretten og ha det gøy. Når det gjelder rekruttering og frafall de siste årene, konkluderes det med at det er helt nødvendig at det må lages et bredere tilbud som passer for alle.                  

Terminliste 

Dette var punktet som det tok lengst tid å behandle. Det var ikke enkelt å sette opp en terminliste hverken før vårmøte eller før høstmøte Det er mange tøffe prioriteringer som må gjøres når deltakertallet begrenses kraftig, og det kommer nye regler og begrensninger fra den ene dagen til den andre.

NSF langrenn vil ta et klart samfunnsansvar for å begrense Covid-19. Dette ansvaret veier svært tungt i forholdet til ønsket om å gjennomføre en mest mulig normal skisesong.

NSF langrenn føler et stort ansvar for utøvernes helse, og har fortsatt som mål at ingen langrennsløpere i Norge skal bli smittet med Covid-19 under våre arrangement.        

 NSF langrenn har laget en omfattende og detaljert mal som guide og regelbok for hvordan et arrangement skal gjennomføres for å oppfylle alle krav til smittevern. Den ser for meg ut som veldig grundig og tydelig på hvordan organisering og gjennomføring skal gjøres, så all honnør til NSF langrenn for dette. 

Skiforbundet og Masters

Styret i Masters Langrenn Norge er enige om at vi bør delta på møtene til skiforbundet, både for å markere at vi tilhører ”skifamilien”, og for å markedsføre oss som organisasjon. Det ble vi bedt spesielt om på årsmøtet i 2016, og siden det har vi deltatt på både vår- og høstmøtet i 2017 og 2018 og 2019. I 2020 var det bare mulig å følge møtene på nett. Det gir oss også mulighet til å informere medlemmene i Masters Langrenn Norge om hva som skjer internt i Norges Skiforbund.

 

Tekst: Per-Henning Wold (bildet)


0 Kommentar

Dette diskuterer Skiforbundet

Postet av Masters Langrenn Norge den 15. Mar 2021

Som for de fleste andre organisasjoner nå i koronatiden ble både vår- og høstmøtet 2020 i Norges Skiforbund gjennomført digitalt. Det fungerte rent teknisk, men man går glipp av de uformelle samtalene i pauser og ved fellesmåltidene.

Med 119 deltakere som det var på høstmøte i starten, er det viktig med disiplin og stram gjennomføring. 

Driften av Norges skiforbund

Driften av Norges skiforbund ble kraftig redusert fra våren 2020, og store deler av organisasjonen ble permittert. De som ikke ble permittert, jobbet på markedssiden med å hente inn sponsorkroner, samt med utdannelse, rekrutering og arrangement. Med begrensede ressurser har det selvfølgelig vært fokus på kostnadseffektive løsninger.

Det ble ingen tradisjonelle samlinger for eliten før i august, så det ble satset på fellestrening i de nærmiljøene der flere av eliteutøverne var samlet. Fra august har det vært tilnærmet normalt med samlinger bortsett fra høydeopphold.

 Alexander Bolshunov – mannen alle vil slå.

Økonomi

Inntektene i 2019 var på imponerende kr 93 216 586, og med kostnader på kr 92 233 743, ble resultatet et overskudd på kr 982 843. I og med at aktivitetsnivået i 2020 er lavt med redusert antall samlinger osv., var prognosen for 2020 på vårmøtet et overskudd på kr 8 042 890, mens prognosen i midten av oktober var et overskudd på ca. kr 9 000 000. Resultatet for 2020 er ikke kjent. Generelt har Norges skiforbund tapt mye på avlyste arrangement.

Ser vi nærmere på utgiftssiden, kostet landslaget over 43 millioner og rekrutteringslandslaget ca. 14 millioner mens posten Bredde & Utvikling var på drøye 6 millioner. Det kan kanskje sees i sammenheng med den kraftige reduksjonen i antall medlemmer skiforbundet har hatt de siste årene. Medlemsrekruttering og frafall ble behandlet under et eget punkt.

Langrennsledelsen beklaget at så mange aktiviteter er blitt utsatt eller ikke gjennomført. Disse aktivitetene ønsker ledelsen å ta opp igjen når det blir mulig, og sier at overskuddet denne sesongen nok trengs i en krevende OL-sesong, og til aktiviteter for rekruttering og bredde. 

Interessebarometeret

Interessen for langrenn og for utøverne er det som betyr mest for inntektene til Norges Skiforbund, og i særdeleshet til selve grenen langrenn. Det er direkte avgjørende for hvor mye sponsorene er villig til å betale for å profilere sine produkter og varemerker på utøverne, på stadion og på TV-sendingene. Det bestemmer dermed omfanget av hele virksomheten til Langrenns-Norge.

Foreløpig holder langrenn stand som den idretten flest er interessert i, det sa 2 millioner nordmenn, det vil si ca. 46 prosent høsten 2020. Når det gjelder populariteten for norske utøvere, har andre profilerte utøvere klatret på listen. Karsten Warholm topper nå popularitetslisten med 36 prosent foran Johannes Thingnes Bø med 34 prosent Johannes Høsflot Klæbo med 33 prosent og Therese Johaug med 32 prosent Det er nå seks langrennsutøvere blant de 20 øverste på listen.

Langrenn har ca. en million følgere i sosiale medier, og en markedsandel i TV på 53,7 prosent. 

Lagstruktur 

Nytt for sesongen 2020-2021 er en reduksjon i antall løpere Norge får lov til å stille med i World Cup og OL. Begrunnelsen for reduksjonen har vært den norske dominansen og FIS' ønske om å få med flere nasjoner, samt å holde antall startende på et akseptabelt nivå for TV-sendingene.

For denne sesongen består elitelagene av 12 herrer og 10 damer, mens det på Equinor-rekrutt er seks herrer og seks damer, og det samme på Equinor-junior. I tillegg er det fem regionlag med totalt 43 utøvere. Avtalen er for tre år, og hovedsponsor er Elon, men Langrennssportens venner bidrar i tillegg med kr 500 000. Tidligere var det Veidekke som var hovedsponsor for regionlagene.         

Fluor-saken

Denne saken er en gjenganger, og skipresident Erik Røste roste det historisk fluorvedtak som Langrenn gjorde høsten 2018 som gjaldt utøvere opp til 16 år. Norsk langrenn har gått foran og har vist vei, det er det all grunn til å være stolte av. Nå handler det om alle disipliner, årsklasser og alle land.

Smøresjef Stein Olav Snesrud sa at alt avhenger av at testmetoden fungerer. Han var engstelig for juks og ulike konkurransevilkår, men sa at «vi får det nok til».

Bekymringen kan vente en sesong, for FIS gjorde vedtak om at forbudet først får virkning fra juli 2021, og etter det er det også forbudt å produsere smurning med fluor. Årsaken til utsettelsen er blant annet at testutstyret ikke var tilgjengelig tidlig nok, og at det ikke var sikkert nok. Nå er prototypen ferdig og mer enn 1500 tester er gjennomført. Feilraten er målt til å være mindre enn 1 prosent.

I Norge videreføres det verdibaserte fluorforbudet for aldersbaserte klasser inntil 16 år denne sesongen. 

Norge i toppen

Norge dominerer fortsatt, men Bolshunov slår oss. På FIS-punkter-listen for menn, som avgjør om du får gå WC-renn eller ikke, har Norge 12 av topp 30, 19 av topp 50 og 29 av topp 100, sa Vegard Ulvang, Leder av WC-komiteen.

Vegard var fornøyd med mediedekningen, det er stabile tall, vi har fått mer TV-tid, og ingen kan si at vi er inne i en negativ trend. Mest sette løp er alpinbakken opp i Tour de Ski, og i Norge er det 50-km i Kollen. De nasjonene som påvirker markedet mest er Sverige, Tyskland, Norge og Polen.

Vegard var bekymret for om rennprogrammet kunne avvikles, og sa at konsekvensen ved avlysning av alle renn ville være dramatisk for både TV-rettigheter og inntekter.

Tyskland hadde forslag om ytterligere kostnadsreduserende tiltak; blant annet maks fem par ski per disiplin per løper. Det har også kommet forslag til supersprint som øvelse, uten at det er gjort noe vedtak om det. 

Utdannelse

Det har vært stor aktivitet i utdannelse og utvikling i skiforbundet, og koronasituasjonen har gjort sitt til ytterlig kreativitet og innsats. Drivkraften er at flest mulig skal få oppleve skiidretten og ha det gøy. Når det gjelder rekruttering og frafall de siste årene, konkluderes det med at det er helt nødvendig at det må lages et bredere tilbud som passer for alle. 

Terminliste 

Dette var punktet som det tok lengst tid å behandle. Det var ikke enkelt å sette opp en terminliste hverken før vårmøte eller før høstmøte Det er mange tøffe prioriteringer som må gjøres når deltakertallet begrenses kraftig, og det kommer nye regler og begrensninger fra den ene dagen til den andre.

NSF langrenn vil ta et klart samfunnsansvar for å begrense Covid-19. Dette ansvaret veier svært tungt i forholdet til ønsket om å gjennomføre en mest mulig normal skisesong.

NSF langrenn føler et stort ansvar for utøvernes helse, og har fortsatt som mål at ingen langrennsløpere i Norge skal bli smittet med Covid-19 under våre arrangement. 

NSF langrenn har laget en omfattende og detaljert mal som guide og regelbok for hvordan et arrangement skal gjennomføres for å oppfylle alle krav til smittevern. Den ser for meg ut som veldig grundig og tydelig på hvordan organisering og gjennomføring skal gjøres, så all honnør til NSF langrenn for dette. 

Skiforbundet og Masters

Styret i Masters Langrenn Norge er enige om at vi bør delta på møtene til skiforbundet, både for å markere at vi tilhører ”skifamilien”, og for å markedsføre oss som organisasjon. Det ble vi bedt spesielt om på årsmøtet i 2016, og siden det har vi deltatt på både vår- og høstmøtet i 2017 og 2018 og 2019. I 2020 var det bare mulig å følge møtene på nett. Det gir oss også mulighet til å informere medlemmene i Masters Langrenn Norge om hva som skjer internt i Norges Skiforbund.

 

Tekst: Per-Henning Wold 


0 Kommentar

Dette diskuterer Skiforbundet

Postet av Masters Langrenn Norge den 15. Mar 2021

Som for de fleste andre organisasjoner nå i koronatiden ble både vår- og høstmøtet 2020 i Norges Skiforbund gjennomført digitalt. Det fungerte rent teknisk, men man går glipp av de uformelle samtalene i pauser og ved fellesmåltidene.

Med 119 deltakere som det var på høstmøte i starten, er det viktig med disiplin og stram gjennomføring. 

  • Alexander Bolshunov – sikkert glad for å slå norske løpere.


Driften av Norges skiforbund

Driften av Norges skiforbund ble kraftig redusert fra våren 2020, og store deler av organisasjonen ble permittert. De som ikke ble permittert, jobbet på markedssiden med å hente inn sponsorkroner, samt med utdannelse, rekrutering og arrangement. Med begrensede ressurser har det selvfølgelig vært fokus på kostnadseffektive løsninger.

Det ble ingen tradisjonelle samlinger for eliten før i august, så det ble satset på fellestrening i de nærmiljøene der flere av eliteutøverne var samlet. Fra august har det vært tilnærmet normalt med samlinger bortsett fra høydeopphold. 

Økonomi

Inntektene i 2019 var på imponerende kr 93 216 586, og med kostnader på kr 92 233 743, ble resultatet et overskudd på kr 982 843. I og med at aktivitetsnivået i 2020 er lavt med redusert antall samlinger osv., var prognosen for 2020 på vårmøtet et overskudd på kr 8 042 890, mens prognosen i midten av oktober var et overskudd på ca. kr 9 000 000. Resultatet for 2020 er ikke kjent. Generelt har Norges skiforbund tapt mye på avlyste arrangement.

Ser vi nærmere på utgiftssiden, kostet landslaget over 43 millioner og rekrutteringslandslaget ca. 14 millioner mens posten Bredde & Utvikling var på drøye 6 millioner. Det kan kanskje sees i sammenheng med den kraftige reduksjonen i antall medlemmer skiforbundet har hatt de siste årene. Medlemsrekruttering og frafall ble behandlet under et eget punkt.

Langrennsledelsen beklaget at så mange aktiviteter er blitt utsatt eller ikke gjennomført. Disse aktivitetene ønsker ledelsen å ta opp igjen når det blir mulig, og sier at overskuddet denne sesongen nok trengs i en krevende OL-sesong, og til aktiviteter for rekruttering og bredde. 

Interessebarometeret

Interessen for langrenn og for utøverne er det som betyr mest for inntektene til Norges Skiforbund, og i særdeleshet til selve grenen langrenn. Det er direkte avgjørende for hvor mye sponsorene er villig til å betale for å profilere sine produkter og varemerker på utøverne, på stadion og på TV-sendingene. Det bestemmer dermed omfanget av hele virksomheten til Langrenns-Norge.

Foreløpig holder langrenn stand som den idretten flest er interessert i, det sa 2 millioner nordmenn, det vil si ca. 46 prosent høsten 2020. Når det gjelder populariteten for norske utøvere, har andre profilerte utøvere klatret på listen. Karsten Warholm topper nå popularitetslisten med 36 prosent foran Johannes Thingnes Bø med 34 prosent Johannes Høsflot Klæbo med 33 prosent og Therese Johaug med 32 prosent Det er nå seks langrennsutøvere blant de 20 øverste på listen.

Langrenn har ca. en million følgere i sosiale medier, og en markedsandel i TV på 53,7 prosent. 

Lagstruktur 

Nytt for sesongen 2020-2021 er en reduksjon i antall løpere Norge får lov til å stille med i World Cup og OL. Begrunnelsen for reduksjonen har vært den norske dominansen og FIS' ønske om å få med flere nasjoner, samt å holde antall startende på et akseptabelt nivå for TV-sendingene.

For denne sesongen består elitelagene av 12 herrer og 10 damer, mens det på Equinor-rekrutt er seks herrer og seks damer, og det samme på Equinor-junior. I tillegg er det fem regionlag med totalt 43 utøvere. Avtalen er for tre år, og hovedsponsor er Elon, men Langrennssportens venner bidrar i tillegg med kr 500 000. Tidligere var det Veidekke som var hovedsponsor for regionlagene.        

Fluor-saken

Denne saken er en gjenganger, og skipresident Erik Røste roste det historisk fluorvedtak som Langrenn gjorde høsten 2018 som gjaldt utøvere opp til 16 år. Norsk langrenn har gått foran og har vist vei, det er det all grunn til å være stolte av. Nå handler det om alle disipliner, årsklasser og alle land.

Smøresjef Stein Olav Snesrud sa at alt avhenger av at testmetoden fungerer. Han var engstelig for juks og ulike konkurransevilkår, men sa at «vi får det nok til».

Bekymringen kan vente en sesong, for FIS gjorde vedtak om at forbudet først får virkning fra juli 2021, og etter det er det også forbudt å produsere smurning med fluor. Årsaken til utsettelsen er blant annet at testutstyret ikke var tilgjengelig tidlig nok, og at det ikke var sikkert nok. Nå er prototypen ferdig og mer enn 1500 tester er gjennomført. Feilraten er målt til å være mindre enn 1 prosent.

I Norge videreføres det verdibaserte fluorforbudet for aldersbaserte klasser inntil 16 år denne sesongen. 

Norge i toppen

Norge dominerer fortsatt, men Bolshunov slår oss. På FIS-punkter-listen for menn, som avgjør om du får gå WC-renn eller ikke, har Norge 12 av topp 30, 19 av topp 50 og 29 av topp 100, sa Vegard Ulvang, Leder av WC-komiteen.

Vegard var fornøyd med mediedekningen, det er stabile tall, vi har fått mer TV-tid, og ingen kan si at vi er inne i en negativ trend. Mest sette løp er alpinbakken opp i Tour de Ski, og i Norge er det 50-km i Kollen. De nasjonene som påvirker markedet mest er Sverige, Tyskland, Norge og Polen.

Vegard var bekymret for om rennprogrammet kunne avvikles, og sa at konsekvensen ved avlysning av alle renn ville være dramatisk for både TV-rettigheter og inntekter.

Tyskland hadde forslag om ytterligere kostnadsreduserende tiltak; blant annet maks fem par ski per disiplin per løper. Det har også kommet forslag til supersprint som øvelse, uten at det er gjort noe vedtak om det. 

Utdannelse

Det har vært stor aktivitet i utdannelse og utvikling i skiforbundet, og koronasituasjonen har gjort sitt til ytterlig kreativitet og innsats. Drivkraften er at flest mulig skal få oppleve skiidretten og ha det gøy. Når det gjelder rekruttering og frafall de siste årene, konkluderes det med at det er helt nødvendig at det må lages et bredere tilbud som passer for alle. 

Terminliste 

Dette var punktet som det tok lengst tid å behandle. Det var ikke enkelt å sette opp en terminliste hverken før vårmøte eller før høstmøte Det er mange tøffe prioriteringer som må gjøres når deltakertallet begrenses kraftig, og det kommer nye regler og begrensninger fra den ene dagen til den andre.

NSF langrenn vil ta et klart samfunnsansvar for å begrense Covid-19. Dette ansvaret veier svært tungt i forholdet til ønsket om å gjennomføre en mest mulig normal skisesong.

NSF langrenn føler et stort ansvar for utøvernes helse, og har fortsatt som mål at ingen langrennsløpere i Norge skal bli smittet med Covid-19 under våre arrangement. 

NSF langrenn har laget en omfattende og detaljert mal som guide og regelbok for hvordan et arrangement skal gjennomføres for å oppfylle alle krav til smittevern. Den ser for meg ut som veldig grundig og tydelig på hvordan organisering og gjennomføring skal gjøres, så all honnør til NSF langrenn for dette. 

Skiforbundet og Masters

Styret i Masters Langrenn Norge er enige om at vi bør delta på møtene til skiforbundet, både for å markere at vi tilhører ”skifamilien”, og for å markedsføre oss som organisasjon. Det ble vi bedt spesielt om på årsmøtet i 2016, og siden det har vi deltatt på både vår- og høstmøtet i 2017 og 2018 og 2019. I 2020 var det bare mulig å følge møtene på nett. Det gir oss også mulighet til å informere medlemmene i Masters Langrenn Norge om hva som skjer internt i Norges Skiforbund.

 

Tekst: Per-Henning Wold (bildet)


 


0 Kommentar

Masters – en internasjonal bevegelse

Postet av Masters Langrenn Norge den 11. Mar 2021

  • Skøyting og fellesstart er ofte en kamp om posisjon. Fra Pillerseetal, Østerrike, i 2014.

Vår organisasjon Masters Langrenn Norge er tilknyttet den internasjonale organisasjonen The World Masters Cross-Country Ski Association , vanligvis forkortet WMA.

Som mastere regnes alle menn og kvinner fra 30 år og oppover. Organisasjonens viktigste oppgave er å arrangere årlige Veteran-VM i langrenn, offisielt kalt Masters World Cup, MWC.

Det første Veteran-VM i langrenn ble egentlig arrangert i Quebec i Canada i 1980, initiativtagere var en gruppe kanadiere og svensker tilknyttet Viking Ski Club i Quebec. Med dette skimiljøet som utgangspunkt klarte man å lage et arrangement med over 100 deltakere, fordelt på ulike aldersklasser blant veteranene.

 

VM i Uppsala

Det neste Veteran-VM ble arrangert i Uppsala i Sverige i 1982. Samme år ble den internasjonale organisasjonen WMA dannet. Initiativtakere var kanadieren Bill Gairdner, som også ble organisasjonens første president, og sveitseren Dieter Heckmann, president fra 1992. Dieter Heckmann er fortsatt svært aktiv i organisasjonen og er æresmedlem av styret, Executive Board. Fra 2015 er det amerikaneren John Downing som er president i WMA.

 

Telemark i Wisconsin

Det første offisielle MWC ble arrangert i Telemark/Wisconsin i 1983 med 650 deltakere.

Siden har det vært årlige mesterskap rundt om i hele Europa, i Russland, og i Canada og USA. Antall deltakere ligger jevnt på ca. 1000.

Norge har arrangert MWC fire ganger: 1984 i Oslo, 1993 på Geilo,   2004 på Lillehammer og 2019 på Beitostølen.

For tiden er det 30 medlemsland i WMA, og hver nasjon har sin egen Masters organisasjon, slik som Masters Langrenn Norge. Lederne for hver nasjon (National Directors) møtes to ganger årlig: En dags drøftinger under MWC, og et årsmøte i september på lokaliteten som skal arrangere MWC 18 måneder senere.

 

Kulturutveksling

WMA har et omfattende regelverk, utformet i samarbeid med FIS, som bl.a. skal sikre rettferdige konkurranser og gode fasiliteter under MWC. Organisasjonen skal fremme interesse for langrenn for mastere og bidra til internasjonal forbrødring og kulturforståelse gjennom møter mellom utøvere fra de ulike nasjonene under MWC.

Mye av arbeidet i styret i WMA, Executive Board, er å samarbeide med Organisasjonskomiteen, OC, på det stedet MWC blir arrangert. Arrangøren må oppfylle visse kriterier angående løyper, innkvarteringsmuligheter etc.

 

Måtte presses hardt

Året 2020 ble et svært krevende år for styret i WMA, mest på grunn av koronapandemien. Det var hektiske dager i begynnelsen av mars før man forsto at MWC 2020 i Cogne måtte avlyses. Organisasjonskomiteen(OC) i Cogne prøvde lenge å utsette denne avgjørelsen.

Deretter fikk styret i Masters Langrenn Norge en meget vanskelig og tidkrevende oppgave med å få tilbakebetalt depositum de påmeldte deltakerne hadde betalt. OC i Cogne måtte presses hardt for å få dette til.

Utover våren og sommeren ble det klart at MWC i Canmore 2021 vanskelig lot seg gjennomføre på grunn av smittesituasjonen i bl.a. USA og Canada på denne tiden, og vedtak om utsettelse av MWC i Canmore til 2022 ble fattet i slutten av august av styret. I ettertid ser vi at dette var en klok beslutning.

Det vanlige årsmøte var planlagt i Les Saissie i Frankrike i september, ettersom dette stedet var tildelt MWC i 2022. Dette møtet ble i første omgang utsatt til november, senere avlyst og erstattet med et digitalt årsmøte i november.

 

Alle planer endret

WMA har i løpet av året måtte endre nesten alle planer for framtidige MWC på grunn av koronapandemien.

Les Saissie i Frankrike måtte si fra seg arrangementet i 2022 siden økonomien på dette turiststedet ble veldig hardt rammet av pandemien. Estland var tildelt MWC i 2023, men måtte også trekke seg. Dermed måtte man tenke nytt, og Seefeld i Østerrike, med Tyskland som arrangør,  er nå blitt tildelt MWC i 2023.

Trolig blir Syktyvkar i Russland arrangør i 2024. Videre planer er ikke fastsatt ennå. Men vi har fremmet Tromsø som neste norske arrangør av MWC, noe som er blitt godt mottatt i Tromsø Skiklubb, og særdeles godt mottatt i WMA. Men dette blir nok ikke før i slutten av 2020-årene.

 

Nytt rennprogram

På det digitale WMA-møtet 19. november ble et nytt rennprogram for MWC vedtatt. Dette innebærer en forkorting av programmet til en uke. Dag 1 skal mellomdistansen arrangeres både i klassisk og fristil, mot før over to dager. Videre blir programmet som før med kortdistansen dag 2 både i fristil og klassisk. Dag 3 blir fridag, så stafettdag og til slutt langdistansen over to dager. Dessuten har man gått ned på løypelengdene: Mellomdistansen skal være maksimalt 20 km, den lengste distansen maksimalt 30 km (M1–M6. Nesten alle klasser får redusert sin mellom– og langdistanse.

Dette programmet skal prøves i årene 2023 og 2024 før man eventuelt vedtar det endelig. Fordelen med dette programmet er at hele arrangementet tar en uke, eksempelvis mandag til lørdag, slik at de som er i jobb bare trenger ei uke fri fra jobben.

 

Økt forståelse

Vi i Masters Langrenn Norge er altså en del av en internasjonal interesseorganisasjon som legger forholdene til rette for årlige Masters World Cup. Gjennom dette bidrar WMA til å fremme langrennssporten i alle aldersgrupper av befolkningen. Gjennom de årlige arrangementene av MWC knyttes mange vennskapsbånd mellom mastere fra ulike nasjoner, noe som gir økt forståelse og toleranse for andre nasjoners kultur.

Tekst: Einar Vikingstad

 



0 Kommentar

Levert av IdrettenOnline