Langrennsportens trofaste støttespiller

Postet av Masters Langrenn Norge den 6. Nov 2019

Ny lue hvert år. Kjøp av lua gir medlemskap i Langrennsportrens Venner.

Det har alltid vært slik at Skiforbundet har manglet penger. Helt fram til siste tusenårsskifte slet man med underskudd. Sponsorinntekter som vi kjenner i dag, var totalt ukjent før 1980.

Etter OL i Sapporo i 1972, hvor de norske herrene hadde gjort det svært bra med medalje i alle øvelsene, var økonomisituasjonen i forbundet prekær. Langrennskomiteen hadde et økonomiutvalg, og det utvalget tok initiativ til å stifte «Langrennsportens Venner» (LSV) hvor man kunne bli medlem mot en kontingent på kr 50,–. Langrennslua var medlemskortet.

 

Kjendiser tok ansvar

Herrene som satte det i gang, og som var med de første årene, var Wilhelm Wilhelmsen og Gunerius Petersen, begge kjente forretningsfolk, og langrennsveteran Johs. Woxen (han vant klassen over 50 år i mange turrenn). Etter et par år ble styret utvidet med Ivar Odd Formo, skiløper, VM-deltaker 1950, eier av plastfabrikken på Frysja og rulleskiprodusent, dessuten far til senere OL-mester Ivar Formo.

De første årene snakket man om en omsetning på 20 000 kroner og oppover. Det kan virke beskjedent, men husk at det kan tilsvare et beløp som er opptil 20 ganger høyere sammenliknet med dagens kroneverdi. Det hjalp godt på for å finansiere elitelagets samlinger.

 

Martin i farta – med riktig lue.

Albert Bøe og Kristen Kvello

Etter noen år overtok Albert Bøe formannsklubba i LSV. Albert var forretningsmann fra Larvik og far til senere verdensmester Anette Bøe. Albert hadde med seg blant andre Kristen Kvello i styret. Disse gjorde en kjempejobb med luesalg og skaffet mye penger. Sidsel Theisen på forbundskontoret gjorde det meste av jobben med pakking og utsendelse av luer.

I 1980 trakk Albert Bøe seg fra LSV. Albert røk uklar med LK-leder Olaf Stenestø om bruken av foreningens midler. Det gikk da et par år uten at det skjedde noe i foreningen. Men omsider kom man i gang igjen. Anders Lilleberg ble valgt til styreleder i 1982.

 

Frank Pedersen på banen

Anders Lillebergs styre satt fram til 1989, underveis kom Arvid Sulland og Frank Pedersen med som styremedlemmer. Aktiviteten økte, og inntektene økte tilsvarende. Man vedtok at LSV skulle ha som policy å støtte rekrutteringen, definert som de mest lovende juniorløpere og yngre seniorløpere, «morgendagens topputøvere». Våren 1989 ble det valgt et nytt styre med Frank Pedersen som styreleder.

Bidragene fra Langrennsportens Venner har vært sårt tiltrengt for å gjennomføre sportslige aktiviteter. «Juniorprosjektet» på slutten av 1980-tallet var kanskje det stolteste tiltaket foreningen har gjort, da man finansierte satsingen på de juniorene som skulle bli 1990-tallets medaljevinnere.


Heidi Weng


Arvid Sulland cashet ut

Da forbundet var «konkurs» i 1995 møtte Arvid Sulland personlig opp på Sognefjellshytta og cashet ut betaling for elitelagets samling; uten det hadde det ikke blitt noen samling overhodet.

Driften av Langrennsportens Venner har vært stabil, man har på det meste vært oppe i rundt to millioner i omsetning ved innkjøp og salg av medlemskap. Medlemskap betyr i praksis Langrennsportens Venners lue.

 

Støtter prosjekter

Utover på 2000-tallet har forbundets, og spesielt Langrennskomiteens, økonomiske situasjon blitt bedre og bedre. Forbundet er ikke «avhengig» av LSV i samme grad som tidligere. Foreningen har derfor endret sin policy til å støtte bestemte tiltak og prosjekter:

Premier/stipend til de beste juniorene i Norgescupen og de beste yngre seniorene i U23-mesterskapet. Med tiden har total utdelt pengesum kommet opp i over en halv million kroner i året. Mange av dagens toppløpere har mottatt verdifulle bidrag til satsingen sin. LSVs filosofi ble tuftet på at man vil støtte de som er våre «kommende toppløpere», altså de beste/mest lovende utøverne i eldre junior og U23-alder.

 

Overraskelsesmann og gullvinner.


Eikrehagens stipendier

Det ble også opprettet to spesielle stipendier rundt år 2010, blant annet på bakgrunn av en større pengegave fra tidligere juniorlandslagstrener Olav Eikrehagen (1936- 2017). Disse stipendiene er Olav Eikrehagens stipend til en junior av hvert kjønn og «Langrennsportens Venners stipend» til en senior U23 av hvert kjønn, hvert på 15 000 kroner (60 000 i alt).

Et årlig tilskudd til skikretsene, basert på at skikretsene solgte luer via kretskontoret. Denne ordningen pågikk i mange år. Men det har tatt slutt etter 2015, da kretskontorene ikke lenger ønsket å ha den salgsjobben (med noen få unntak). Utdelt beløp utgjorde et par hundre tusen årlig.

I flere år fra 2010 et tilskudd på 200 000 og mer til «Treningsfilosofi- prosjektet». Det ble en betydelig støtte til prosjektet som Langrennskomiteen sto bak, og som endte med «Den norske langrennsboka», og «Utviklingstrappa».

Det har også vært enkelte mindre, til dels lokale tiltak som man har gitt støtte til, etter søknad.

 

Ildsjelen Frank Pedersen.


En utrettelig ildsjel

Skal vi omtale Langrennsportens Venner fra 1989 til i dag, så er det én person det hele dreier seg om: Frank Pedersen (1925 – 2018). Frank har nesten egenhendig styrt foreningen i alle disse årene. Hjemmefra har han personlig sendt ut luer til flere tusen medlemmer hvert år, og holdt orden på inn- og utbetalinger.

Franks entusiasme og utholdenhet har vært avgjørende for at foreningen fortsatt lever i beste velgående. Han overtok en økonomi som var kommet litt i et uføre rundt 1988, men kunne etter hvert skilte med ryddig økonomi og en bra egenkapital. Frank Pedersen og Langrennsportens Venner kan vi vel nesten si har vært to sider av samme sak. Hvert år helt fram til 2016 stilte Frank på alle cup-renn og NM hvor det skulle deles ut stipendier, og han sto for stipendtildeling til mange takknemlige utøvere.

Frank holdt på helt til han passerte 90 år, men høsten 2015 måtte han medgi at han ikke klarte det lenger. Vi som nå utgjør styret, har fått en litt vanskelig start av forskjellige grunner, men vi håper å få virksomheten godt på skinner igjen. 

 

Ingvild Flugstad Østberg iført lue fra Langrennsportens Venner.


Ny lue hvert år

Ved å betale for medlemskortet (langrennslua) i Langrennsportens Venner er du med å støtte «morgendagens helter» i norsk langrenn. Samtidig sikrer du deg den unike langrennslua, som kommer i ny utgave hvert år.

Medlemskapet (lua) koster 300 kroner pr. år.
 Kjøper du mer enn 1 lue, koster lue nr. 2 og videre 200 kroner per stykk.

Av Per Nymoen


0 Kommentar

Skiforbundet om fluor, økonomi og rykte

Postet av Masters Langrenn Norge den 27. Okt 2019

Selv om medlemstallet i Skiforbundet går ned er langrenn  fortsatt vår mest populære idrett. Foto fra Birken: Geir Olsen

På vårmøtene i Norges Skiforbund samles alle skiforbundets disipliner; det vil si Alpint, Hopp, Kombinert, Telemark, Freestyle/Freeski og Langrenn til fagmøter. 

Som tidligere år ble møtet avholdt på Gardermoen, og som representant for Masters Norge Langrenn deltok jeg på fagmøtene for Langrenn fra fredag den 14/6 til søndag den 16/6-2019.  

Programmet fulgte gamle spor, med orientering om langrennssportens renommé, verdivalg, økonomi samt tekniske spørsmål; alt presentert og diskutert i plenum. Fluorsaken ble også denne gang behandlet grundig. For noen saker ble vi delt inn i grupper, som til slutt presenterte sine synspunkter og råd i plenum.

Skiforbundet praktiserer innsyn og åpenhet, og pressen var tilstede alle dagene, uten at det la noen demper på stemning, og debatten føltes åpen. Det er alltid en risiko ved å ha pressen tilstede; det kan bli nyhetsinnslag som ikke reflekterer det som ble sagt eller ment på møtet. 

På den annen side, det ville blitt tatt ille opp om pressen ikke fikk være tilstede; og vi kan vel se for oss overskriften: ” Hva skjer bak de lukkede dører på vårmøtet i skiforbundet”, med tilhørende spekulasjoner osv.

 

Størrelse og organisering av langrenn i Norges skiforbund 

I tall kan det oppsummeres slik: ca. 120.000 medlemmer, 850 registrerte langrenns-klubber fordelt på 16 skikretser. Retningslinjer for målsetning og gjennomføring gir de 16 skikretsene gjennom Langrennskomiteen (LK). 

Langrenns verdikjede er slik:

  • Klubben har ansvar for utvikling av unge utøvere til de eventuelt havner på kretslag
  • Krets har ansvar for å invitere til kretssamlinger på de ulike alderstrinn, og har ansvar for at løpere i kretsen har et godt konkurranseprogram gjennom kretsens terminliste. 
  • Langrennskomiteen i NSF skal ta ut løpere og støtteapparat til landslag og finansiere dette kommersielt.

 

Verdimålene er å være Folkelig, Inkluderende, Offensiv og Ærlig. 

De prioriterte målene er Landslagsmodellen, Den økonomiske modellen, Kommunikasjon og Medlemsmassen.

 

Landslagsmodellen og den økonomiske modellen

De litt diffuse beskrivelsene av målene for arbeidet innenfor Landslagsmodellen og Den økonomiske modellen var: Se på muligheter og utfordringer ved dagens modell. (og det gjøres vel hvert år...) 

Kommentarene fra pressen til disse temaene lot ikke vente på seg. Før dagen var omme ble det publisert en artikkel av Adresseavisens Birger Løfaldli med overskriften:

Klæbo ser ut til å leke med skiforbundet - Det var en tabbe av skiforbundet å gå ut med en frist til Johannes Høsflot Klæbo. 

Bakgrunnen var at Johannes Høsflot Klæbo ikke hadde signert utøveravtalen med skiforbundet innen fristen, og i artikkelen det ble stilt spørsmål om han kunne stille i Oslo Skishow i Holmenkollen i neste uke, og delta på den påfølgende treningssamlingen på Sjusjøen. 

Da jeg på lørdag spurte Espen Bjervig om realiteten i saken, sa han at dette var regulert i avtalen med utøverne med følgende formulering: ”Ved avtalens normale opphør 30. april bortfaller partenes rettigheter og forpliktelser etter denne avtalen, dog slik at avtalen videreføres inntil ny avtale er signert. 

Spekulasjonene i artikkelen om deltagelse i konkurranser og renn var altså basert på feil grunnlag, og i følge Espen Bjervig var disse fakta kjent av journalisten før han skrev artikkelen. 

Det er imidlertid ingen tvil om at forholdet om når en utøver kan tjene penger direkte på egne markedsrettigheter og når skiforbundets regler og avtaler gjelder, er et vanskelig tema som gir gnisninger og konflikter.  

Slik var det med Northug en lang periode, og slik er det med Johannes Høsflot Klæbo og andre nå. Espen Bjervig formulerte det slik: ”Det er press på grensen om når en utøver er privat, når man representerer oss, og når man representerer klubben sin. Vi må lande på en modell som vi kan stå bak og jobbe etter”. 

Alt dreier seg om hvor mye skiforbundet kan få i inntekt fra sine sponsorer, som er pengene som finansierer alle landslagene, og hvor mye dette reduseres hvis den enkelte utøver har egne avtaler, som kan være i konflikt med de sponsorene skiforbundet har kontrakt med.

 

Kommunikasjon

Når det gjelder Kommunikasjon var det flere ord, men kanskje ikke så mye mer konkret med formuleringen: ” Skiforbundets merkevare og omdømme skal styrkes gjennom åpen og ærlig kommunikasjon, og være preget av tillit og sunne verdier”.

 

Medlemsmassen

”Skiforbundets medlemsmasse skal øke gjennom økt rekruttering og tiltak for å beholde flere i skiidretten”. 

Selv om medlemstallet går ned (149.000 aktive i 2017 og 120.000 nå), og selv om frafallet hvert år i de års-bestemte aldersklassene er betydelig, gror det allikevel godt i norsk langrenn, og nye talenter dukker opp hvert år. 

Den store medlemsmassen, planmessigheten i treningsarbeidet fra klubb til landslagsnivå, og de godt organiserte landslagene og rekrutteringslagene er årsaken til vår dominans i sporet.

 

Sesongen 2018-2019

Alle var selvsagt kjempefornøyd med siste sesong, der vi igjen stadfestet vår posisjon som beste langrennsnasjon. Vi ble beste nasjon i VM med 10 gull, 3 sølv og 5 bronse, og vant det som var av sammenlagtseire i World Cup. Også i Para-VM gjorde vi det bra med 4 gull og 3 bronse.

 

Interessen for langrenn er fortsatt på topp 

Langrenn er fortsatt den mest populære idretten i Norge med 50%, foran skiskyting med 44% og håndball med 38%. 

Langrenn er i utvikling, og vi har en fantastisk posisjon. I 2009 var vi nr. 2 etter skiskyting. Vi har holdt oss i popularitet, mens mange idretter. Mange profiler har dratt lasset: Petter Northug, Marit Bjørgen, Oddbjørn Hjelmeset, Therese Johaug, Kristin Størmer Steira, Heidi Weng, Ingvild Flugstad Østberg, Astrid Uhrenholdt Jacobsen, Martin Johnsrud Sundby, Maiken Caspersen Falla og Birgit Skarstein. 

Når det gjelder utøverrankingen denne gang topper Aksel Lund Svindal (48%) foran Therese Johaug (36%) og Johannes Høstflot Klæbo (35%). Petter Northug som nesten ikke gikk renn i sesongen, er på listen med en 6. plass (32%); noe som viser at profil og image og tidligere prestasjoner, kan være like viktig som prestasjonen akkurat nå. 

Disse tallene er meget viktige for Norges Skiforbund i forhandlingene med nye og gamle sponsorer; eksponering er viktig, og det er over 30 minutter TV om langrenn i snitt hver dag, og over 60.000 medieoppslag for langrennslandslagene.

 

Økonomi

Regnskapet viser inntekter på 84 mill.; og et overskudd på 550.000,- (snudd fra et underskudd på -414.000 i fjor.) Fordeling: ca. 40 mill. på Elite, 20 mill. til Admin., 13 mill. Rekrutt/Jr., 7 mill. på Bredde og 5 mill. på Para. 

For neste år er budsjettet på 90 mill., med årsresultat på null. Det er reforhandling av 37 mill. i sponsorinntekter nå i høst, så helt spikret er budsjettet ikke.

 

Utdanning

Det jobbes målrettet og systematisk og det arrangeres 4 typer kurs; Grasrottrener, Trener 1, 2 og 3. I tillegg er Trenerseminar, og seminar for trenerutviklere. Det er også etablert en Trenerklubb med foreløpig ca. 300 medlemmer. Langrenn deltar også i Olympiatoppens ”Trenerløftet” med 19 deltagere. Nytt i år: Foreldrekurs/assistenttrener. 

 

Nytt fra FIS

FIS sier at de jobber dedikert for å fremme skiidretten i hele verden både som rekreasjon og konkurranse, og har som motto: ”Så mange gode skiløpere som mulig i så mange land som mulig.” 

Norges dominerende rolle i skisporten oppfattes som et problem, og for at land som ikke har så mange penger og et så stort apparat som Norge, også skal kunne hevde seg i konkurransen, blir det innført regler som forsøker å begrense hvor mye ressurser og penger betyr. 

Følgende er innført/vil bli innført: 

  • Muligheten for å inspisere og teste konkurranse-løypene begrenses både mht antall personer og tid.
  • Samarbeid mellom nasjonene blir tillatt, men blir begrenset og skal være synlig
  • Regler for størrelse på smøretraileren og strømtilførsel
  • Bruk av slipemaskin vil ble regulert
  • Regler for hvor mye inspeksjon og test av løypene som tillates før VM og OL (Norge legger tid og penger i å sjekke værforhold, løyper, osv. flere år før mesterskapet)
  • Redusert kvote med løpere vi kan stille med i Word Cup 

Det jobbes med kostnadskutt, og en arbeidsgruppe har funnet ut at pengene brukes på følgende måte: 

44% på lønn

33% på smøring

15% på treningsleirer 

Når det gjelder World Cup går 50% av kosten til smøring, og 66% av den summen går til innkvartering og transport for smørerne.

 

Ny Tour

For kommende sesong vil det bli en ny ”Tour”: ”Ski Tour 2020”, der Trondheim og Östersund samarbeider om å arrangere 6 det konkurranser på 9 dager. All transport mellom konkurransene skal skje med tog. Arrangementet skal være klimavennlig både når det gjelder transport, og hvordan arenaene skal drives: Kortrist mat, klimavennlige produkter, fornybar energi og god avfallshåndtering. Det blir også begrensninger på antall skipar per utøver. 

I sesongen blir det 34 individuelle renn; det er 15 klassiske og 18 friteknikkrenn. Det blir 2 Skiathlon og 5 stafetter, og 4 løp er lenger enn 15/30km. Det blir også mix/mix stafett for første gang. 

Pengepremiebeløpet er ikke øket siden 2001, og det ble foreslått hevet, men forslaget om en økning fra40.000 CHF per øvelse til 45.000 CHF, fikk ikke flertall, men skal diskuteres til høsten igjen. 

Problemet til FIS er synkende inntektene, og disse kommer hovedsakelig fra salg av TV-rettigheter. I og med at langrenn ikke er så populært i Tyskland og Polen lenger fordi de ikke har noen som hevder seg i toppen, reduseres inntektene for FIS.

 

Langrennssportens venner

Per Nymoen kunne blant annet fortelle at det er delt ut stipend på tilsammen kr. 252.000,- til våre unge og lovende skiløpere. (Mer om Langrennssportens venner i egen artikkel i SkiMasters) 

Fluorsaken

I oktober 2018 vedtok Langrennskomiteen følgende (etter råd fra skikretsene på høstmøtet 2018):

  • Langrennskomiteen i Norges skiforbund innfører et fluorforbud i klassene til og med 16 år. Forbudet gjelder fra og med sesongen 2018-2019 og omfatter fluorholdige glid-produkter”
  • Det vil bli tatt stikkprøver før start i enkelte konkurranser
  • Resultatene av disse stikkprøvene blir kommunisert til gjeldende klubb i etterkant av mottatt prøvesvar
  • Fordi kontrollmetodene fortsatt er under utprøving vil ikke resultatene forårsake forføyninger mot enkeltutøvere 

Når det gjelder testingen for fluor er denne meget dyr, og den gir heller ingen sikker juridisk holdbar konklusjon om det er jukset eller ikke; derfor var det denne sesongen mer et verdivalg å ha fluorforbud, enn muligheten til å håndheve et forbud. 

Et av problemene er at det kan foregå såkalt kontaminering; dvs. at det kan bli fluor på skiene fordi det er brukt børster som tidligere har blitt brukt til fluorprodukter, eller at skiene ikke har blitt tilstrekkelig renset etter tidligere bruk av fluorprodukter, eller det kan ha vært fluorstøv i luften i smøreteltet hvis det parallelt er smurt ski med fluor (for klassene over 16år).  

Det kom mange svært kritiske kommentarer i media etter at resultatene fra ble kjent. Noen av overskrifter i pressen: 

”Halvparten mistenkt for fluorjuks i kontroll under Hovedlandsrennet”, 

”Juks med fluor i norsk langrenn – Noe er råttent i norsk langrenn”.  

Bedre ble det ikke da leder i langrennskomiteen Torbjørn Skogstad ble intervjuet og sa: ”Det er både overraskende og skuffende at vi finner et såpass stort antall skipar med indikasjon på bruk av fluorprodukter når forbud er innført som starten på et holdningsskapende arbeid.” 

Dette fikk skiforeldre, smøresjefer og klubber over hele landet til å reagere. De følte seg urettmessig uthengt som juksemakere, og mente at ingen hadde jukset bevisst.  

Blant annet ble de informert på lagledermøte på hovedlandsrennet om at det ikke måtte brukes børster som tidligere var brukt på fluorprodukter. Det var på et tidspunkt da smørerne allerede stod og klargjorde skiene. De ble imidlertid beroliget med at dette bare ville gi Gult utslag på testen. 

Torbjørn Skogstad beklaget uttalelsen sin og la seg ”skinflat” som han uttrykte det. Både utsagn og kommunikasjonen til klubbene beklaget han dypt. 

Eksperten fra NILU som hadde stått for testen sa at alt som inneholder fluor gir utslag –også tannpasta. Det koster ca. kr. 1.000 kr +/-f or en test av en ski, og vi har til nå i år brukt rett i underkant av kr. 700.000 på testing. Som kommentar til testen som var utført spurte han seg selv: Er grensen satt for lavt, når det er så mange forurensningsmuligheter? 

Oppsummering fra gruppearbeid og diskusjon: De fleste skikretsene ønsker å fortsette med forbud (med og uten testing), noe vil at forbudet skal gjelde alle. Det kommer også et EU-forbud mot salg (men ikke bruk!) av fluorholdige produkter fra 2020. (Vegar Ulvang går inn for forbud for alle aldersklasser og også på elitenivå.) 

Langrennskomiteen tar med seg innspillene fra kretsene, og fatter et vedtak senere.

 

Skiforbundet og Masters

Styret i Masters Langrenn Norge er enige om at vi bør delta på møtene til Skiforbundet, både for å markere at vi tilhører ”skifamilien”, og for å markedsføre oss som organisasjon. Det ble vi bedt spesielt om på årsmøtet i 2016, og siden det har vi deltatt på både vår- og høstmøtet i 2017 og 2018, og nå på vårmøtet i 2019. Det gir oss også mulighet til å informere medlemmene i Masters Langrenn Norge om hva som skjer internt i Norges Skiforbund.

 

Per-Henning Wold

 

 


0 Kommentar

Her er dine WMA-poeng

Postet av Masters Langrenn Norge den 21. Okt 2019

Aasen Henning 142.49

Annfinnsen Jens Konrad 168.90

Arentz Hans 85.25

Berger Einar Josef 240.00

Bergland Grete 177.73

Bersvendsen Steinar 0.00

Bjerkrheim Tore 1.33

Bjrgum Vidar 116.17

Blakstad Merete 31.47

Bolstad Ragnhild 0.00

Brennhovd Herbjoern 25.53

Bunde Ove 27.19

Buraas Roar 116.77

Buttingsrud Lars 92.02

Carlsen Eva 15.37

Dahl Gunn Falls 50.99

Dalby Maj-Lis 43.14

Dullum Roger 42.19

Eide Bjorn E 49.90

Eliassen Nils A 12.90

1Enevoldsen Jon Arne 0.00

Eriksrud Klaus 112.48

Espenes Hans 0.00

Fanavoll Jon 202.54

Fareth Kjetil 3.23

Fosheim Ola 44.40

Groeseth Hans 26.96

Grosvold Berit 130.30

Gulsvik Knut 80.24

Hagen Finn Magnar 0.00

Hallan Jan 68.62

Hals Morten 143.80

Hatleberg Kirsti 212.20

Hatlebrekke Willy 75.21

Hatlevoll Willy 10.79

Hauge Marit 76.33

Haukeland Jon 31.41

Hornslien Kjell 214.69

Hoyvik Berit 37.45

Isaksen Arild 34.05

Jensen Hans Kristian 240.00

Joergensen Steinar 182.11

Johansen Bjarne 84.03

Johansen Erik 14.59

Johansen Gerd Lysne 0.00

Johansen Jorn 23.28

Johansen Sigurd Yngve 210.53

Johnsen Kjell 49.38

Jordan Jorunn 17.07

Karlsen Bent 216.24

Karlsen Svein 170.49

Karlsen, Svein Harald 50.00

Kjemperud Aud 183.04

Knai Olaf 27.21

Kringhaug Richard Johan  8.99

Langdal Nanna Bente  111.23

Langslet Odin  117.37

Loeksa Eli Anne  0.00

Loeksa Ernst  87.11

Loevold Kjell  144.54

Losnegard Kaare Magne  40.96

Losnegard Liv  56.24

Lysne Johansen Gerd  27.80

Madsen Karin  120.78

Meisal Synnove  39.07

Moberg Tone  59.60

Mohn Sidsel  24.10

Myhra Sissel  192.28

Myhre Kjell Øystein  141.16

Myrvold Vidar  42.57

Myrvold Vidar Elias  30.27

Naalsund Elin  173.77

Naalsund Jon-Erik  149.06

Nilsen Arnulf  67.85

Nilsen Egil  9.57

Nilsen Oystein  29.97

Nordahl Ingulf 240.00

Nordgård Håkon 175.13

Onstad Knut 186.80

Oyberg Sigvald 43.08

Porsanger Anders 0.00

Relling Geir Inge 53.24

Riiser Petter 149.41

Rognmo June 28.65

Romsdal Simen 209.92

Rydheim Bjoernar 140.63

Scharff Else Marie 23.18

Sjurso Ase Marit 81.26

Skarpnord Jan Ola 67.32

Skjemstad Kjell Ivar 67.85

Skjetne Arnt Johan 24.62

Skretteberg Arne 93.58

Sneli Oddvin 209.00

Sørensen Terje 85.42

Sørsdal Svein Anders 69.84

Strand Odd Arild 0.31

Strøm Sander Malvin 56.27

Sundt Braskerud Tordis 113.45

Svendsen Haakon 98.43

Svenneby Ola 88.90

Sveum Werner 240.00

Svevad Marie Louise 0.00

Thonstad Jarle 39.22

Vehusheia Oddvar 0.00

Vidnes Arne 132.33

Vik Knut 240.00

Vikingstad Einar Bertrand 3.90

Werge-Olsen Turid 154.60


0 Kommentar

Bli med til MWC i Cogne

Postet av Masters Langrenn Norge den 17. Sep 2019

Masters World Cup 2020 arrangeres i dagene 5.–14. mars i Cogne i Italia. Masters Langrenn Norge hjelper med reiseopplegg og hotell.

Informasjonen under er ikke endelig spikret og vil bli oppdatert hvis det kommer endringer.

Cogne er en hyggelig landsby like ved Monte Bianco. Nesten alle hotellene ligger like ved stadion.

Hele programmet finner du på www.mwc-2020.com.

Masters Langrenn har reservert rom for i alt 60 personer på Hotel Madonnina som ligger like ved løypene, bare 400 meter fra Cogne sentrum. Hotellet har nydelig spa og velværeavdeling.

Pris per person med halvpensjon ligger på fra 1000–1200 kroner. Hotellet vil i tillegg til rompris belaste den enkelte med lokal skatt på i alt 7 euro per person.

Hotel Madonnina er et meget hyggelig hotell. Merk deg datoen 14.oktober. Det er fristen for å bestille hotellrom.

Masters Langrenn organiserer også fellesreise med fly. Ut fra Oslo med Norwegian 5. mars klokka 10.05 med ankomst Milano 12.45.

Pris kr 1456 per person. Transfer til Cogne med buss (ca. tre timer) ca. 30 euro per person – hver vei.

Retur med SAS fra enten

Milano, pris kr 1995. Avgang 11.20, ankomst Oslo 16.40.

eller 

Genève pris kr 1595. Avgang 16.55, ankomst Oslo 19.30. (Transfer til Genève ca. 38 euro).

Norwegian flyr også fra Genève, men avgang først klokka 20.20 med ankomst Oslo 22.55.

De som på hjemreisen er avhengig av fly videre fra Oslo bør velge SAS fra Milano.

Hotellreservasjon tar Masters ved Elin Naalsund seg av. Det er stor rift om relativt få hotellplasser i området, så meld fra så fort du kan. Det er begrenset hvor lenge vi kan reservere rommene. Vi oppfordrer også norske deltakere med eget reiseopplegg til å benytte seg av dette hotellet. Det er hyggelig og sosialt å være under samme tak. 

Men igjen: Bestillingsfrist på hotellet er 14.oktober.

De som vil følge Masters flyreise-opplegg gir samtidig beskjed om dette til Elin.

Betaling for fly skjer til Ticket (betalingsinformasjon seinere) og for opphold direkte på hotellet.

Det vil bli ordnet med transport fra flyplass til hotell og tilbake. Den koster 30 euro hver vei og tar tre timer. Hotellet vil i tillegg avkreve hver gjest 7 euro i lokal skatt.

Påmelding til Elin Naalsund:

Epost: elin.naalsund@online.no  

Telefon: 928 38 509.


0 Kommentar

Snøsamling på Beitostølen

Postet av Masters Langrenn Norge den 10. Sep 2019

Beitostølen er en snøsikker plass med et omfattende løypenett.


Også i år vil Masters Langrenn Norge holde sin snøsamling på Beitostølen. Snøsamlingen finner sted fra fredag 29. november til søndag 1. desember.

I likhet med i fjor har vi reservert rom på Bergo hotell. Pris per person for to netter i dobbeltrom med full sportspensjon kr 2090,–.

Tillegg for enkeltrom kr 700,–.

Som vanlig vil det være dyktige instruktører til alle stilarter både lørdag og søndag. Vi avholder årsmøte fredag kveld og samles til “julebord” lørdag kveld.

Påmelding til Anne Nguyen 

epost: annebjng@online.no

Telefon: 990 21 565


0 Kommentar

Levert av IdrettenOnline